{"id":26490,"date":"2024-11-18T04:00:24","date_gmt":"2024-11-18T03:00:24","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/?p=26490"},"modified":"2024-11-19T12:05:03","modified_gmt":"2024-11-19T11:05:03","slug":"hvordan-er-det-a-vaere-et-dyr","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/2024\/11\/18\/hvordan-er-det-a-vaere-et-dyr\/","title":{"rendered":"Hvordan er det \u00e5 v\u00e6re et dyr?"},"content":{"rendered":"
\"dyrs

DYRS BEVISSTHET: Blekksprut er et av mange virvell\u00f8se dyr som, if\u00f8lge den nyeste erkl\u00e6ringen om dyrs bevissthet, \u00abThe New York Declaration on Animal Consciousness\u00bb har bevisst erfaring, skriver filosof Morten T\u00f8nnessen. ILLUSTRASJONSFOTO: Shutterstock<\/p><\/div>\n

GJESTEKOMMENTAR: Hvordan det er \u00e5 v\u00e6re et dyr, er b\u00e5de et filosofisk sp\u00f8rsm\u00e5l og et vitenskapelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva kan vi vite om dette? sp\u00f8r Morten T\u00f8nnessen, professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og medlem av R\u00e5det for dyreetikk.<\/strong><\/p>\n

\"\"

Morten T\u00f8nnessen, professor i filosofi ved Universitetet i Stavanger og medlem av R\u00e5det for dyreetikk.<\/p><\/div>\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let er viktig blant annet fordi det f\u00e5r konsekvenser for hvordan dyr b\u00f8r behandles. Den franske filosofen Ren\u00e9 Descartes (1596\u20131650) mente at dyr var som en slags kompliserte maskiner, og at de ikke hadde noe indre liv. N\u00e5r de ga fra seg smertehyl, mente han at det bare var som knirking i maskineriet. Hvis Descartes hadde hatt rett i dette, hadde vi ikke hatt noen forpliktelse til \u00e5 behandle dyr godt, for det er i stor grad f\u00f8leevnen, og det indre livet dyr har, som gj\u00f8r dem i stand til \u00e5 ha det godt eller d\u00e5rlig.<\/p>\n

Flaggermusens indre liv<\/strong><\/p>\n

Den amerikanske filosofen Thomas Nagel er kjent for artikkelen \u00abWhat is it like to be a bat?\u00bb. Han valgte antakelig flaggermusen som eksempel fordi flaggermusen b\u00e5de er et pattedyr som oss, og fordi det samtidig er godt kjent at flaggermusen har en sans som er fremmedartet for oss mennesker. Denne sansen kalles ekkolokalisering, og inneb\u00e6rer at flaggermusen kan navigere ved \u00e5 sanse ekkoet av lyder som den selv lager. Flaggermusen kan slik f\u00f8le, fra luften, hvor den befinner seg i milj\u00f8et, og sanse om det er byttedyr i n\u00e6rheten. Siden ekkolokalisering er basert p\u00e5 lyder, og ikke visuelle sanseinntrykk, fungerer denne sansen like godt i m\u00f8rket.<\/p>\n

Et av Nagels hovedpoenger i artikkelen er at vi aldri fullt ut kan forst\u00e5 hvordan det er \u00e5 v\u00e6re en flaggermus fordi vi i mangel av sansen ekkolokalisering ikke fullt ut kan leve oss inn i flaggermusens indre liv. Vi kan opparbeide oss en god del vitenskapelig kunnskap om flaggermusens atferd og sanseapparat fra et tredjepersonsperspektiv (s\u00e5kalt \u00abobjektiv kunnskap\u00bb). Men siden vi ikke kan oppleve hvordan det er \u00e5 v\u00e6re en flaggermus, i et f\u00f8rstepersonsperspektiv \u2013 slik bare flaggermus kan \u2013 vil noe ved flaggermusens indre liv alltid v\u00e6re utilgjengelig for oss. Og det er en vesensforskjell p\u00e5 den typen forst\u00e5else vi kan ha med et objektivt blikk, og den typen forst\u00e5else vi bare kan f\u00e5 ved \u00e5 erfare noe selv.<\/p>\n

Dyrs indre liv<\/strong><\/p>\n

Samtidig vet vi i dag at flaggermus og andre dyr med f\u00f8leevne har<\/em> et indre liv. Subjektiv erfaring hos andre f\u00f8lende vesener er noe vi vet forekommer, men bare delvis kan forst\u00e5. Valget av flaggermusen som eksempel er p\u00e5 sett og vis vilk\u00e5rlig. Vi kunne like godt ha tatt for oss et annet dyr som ligner oss og samtidig har noe unikt ved seg.<\/p>\n

Det filosofiske problemet Thomas Nagel tegner opp, kunne ogs\u00e5 ha blitt generalisert ved \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan er det \u00e5 v\u00e6re et dyr, alts\u00e5 et f\u00f8lende vesen? Hvor godt grunnlag vi har for \u00e5 leve oss inn i \u00e5 v\u00e6re et bestemt dyr, vil variere med hva slags dyreslag vi tar for oss. Vi mennesker har generelt best grunnlag for empati med andre pattedyr, og fugler. Allerede fisk og reptiler byr p\u00e5 utfordringer n\u00e5r vi fors\u00f8ker \u00e5 leve oss inn i deres indre liv. Og hva med insekter, og \u00f8rsm\u00e5 ormer \u2013 eller krill? Det kan i mange tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 si hvor grensen g\u00e5r mellom v\u00e5r ofte livlige menneskelige fantasi, og den vitenskapelig baserte kunnskapen vi kan ha om dyr og deres indre liv. Vi er jo ogs\u00e5 ulikt utrustet n\u00e5r det gjelder grensene for v\u00e5r innlevelse. N\u00e5r vi for eksempel f\u00f8ler oss plaget eller truet av dyr, har vi en tendens til \u00e5 lukke oss, og stenge ned den naturlige empatien vi ellers kan ha med andre levende.<\/p>\n

Hva hjerneforskere vet<\/strong><\/p>\n

Som nevnt innledningsvis er hvordan det er \u00e5 v\u00e6re et dyr b\u00e5de et filosofisk sp\u00f8rsm\u00e5l og et vitenskapelig sp\u00f8rsm\u00e5l. I 2012 ble en gruppe vitenskapsfolk p\u00e5 en konferanse i Storbritannia enige om en erkl\u00e6ring om dyrs bevissthet som har blitt kjent som \u00abThe Cambridge Declaration on Consciousness\u00bb. I teksten slo forskerne, som hovedsakelig var eksperter p\u00e5 dyrs hjerner og nervesystem, fast at mennesket langt fra er alene om \u00e5 ha det nevrologiske grunnlaget for bevissthet.<\/p>\n

I erkl\u00e6ringen omtales bevissthet som noe som er knyttet til f\u00f8lelser (eller n\u00e6rmere bestemt \u00abaffektive tilstander\u00bb) og evnen til \u00e5 ha en atferd som er forsettlig eller med andre ord styrt av intensjoner. Forskerne anerkjente at dyr, i likhet med noen mennesker, er ute av stand til \u00e5 kommunisere om sine indre tilstander, og at det derfor er grenser for hva vi kan vite. Likevel var de enige om at vi har vitenskapelig belegg for \u00e5 si at ikke bare mennesket, men ogs\u00e5 alle andre pattedyr, og alle fugler, har det nevrologiske grunnlaget for bevissthet. Forskerne la til at det samme antakelig gjelder \u00abmange andre skapninger, inkludert blekksprut\u00bb \u2013 som var et av dyreslagene det hadde v\u00e6rt presentasjoner om p\u00e5 konferansen.<\/p>\n

Hva filosofer tenker<\/strong><\/p>\n

Tidligere i \u00e5r kom det en ny erkl\u00e6ring om dyrs bevissthet, som g\u00e5r under navnet \u00abThe New York Declaration on Animal Consciousness\u00bb og ble lansert under et arrangement p\u00e5 New York University i april. Her var noen av de sentrale initiativtakerne filosofer, men ogs\u00e5 mange naturvitere har sluttet seg til erkl\u00e6ringen. I New York-erkl\u00e6ringen vinkles bevissthet som \u00abbevisst erfaring\u00bb, noe som inneb\u00e6rer \u00e5 fremheve f\u00f8rstepersonsperspektivet p\u00e5 bevissthet. I denne mer filosofisk pregede erkl\u00e6ringen sl\u00e5s det fast at vi har sterkt vitenskapelig belegg for \u00e5 si at pattedyr og fugler har bevisst erfaring. Erkl\u00e6ringen legger til at det er empirisk belegg for \u00e5 si at det i det minste er en realistisk mulighet for at ogs\u00e5 reptiler, amfibier og fisker, samt mange virvell\u00f8se dyr \u2013 inkludert i hvert fall blekksprut, tifotkreps (som inkluderer krabber, hummer og reker) og insekter \u2013 har bevisst erfaring.<\/p>\n

Disse to erkl\u00e6ringene uttrykker en form for konsensus blant eksperter p\u00e5 dyrs nevrologi, og blant noen sentrale filosofer og naturvitere som har forsket p\u00e5 dyrs atferd. Vi har alts\u00e5 gode grunner til \u00e5 si at vi kan vite at en rekke ulike dyreslag har bevissthet, og dermed et indre liv, som betyr noe for dem og b\u00f8r bety noe ogs\u00e5 for oss.<\/p>\n

Kommentaren ble publisert i magasinet Dyrenes Forsvarer 4-2024. Morten T\u00f8nnessen er en av fire gjestespaltister i Dyrenes Forsvarer. De tre andre er Trygve Poppe, professor emeritus i fiskesykdommer, NMBU Veterin\u00e6rh\u00f8gskolen og varamedlem i R\u00e5det for dyreetikk, Inger Lise Andersen, professor i etologi og dyrevelferd ved Norges milj\u00f8- og biovitenskapelige universitet (NMBU), og Annichen Kongsvik S\u00e6teren, jurist og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.<\/em><\/p>\n

For tips eller innspill, vennligst kontakt kommunikasjonsr\u00e5dgiver Martin Aasen Wright p\u00e5\u00a0martin@dyrebeskyttelsen.no<\/strong><\/a><\/em><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

GJESTEKOMMENTAR: Hvordan det er \u00e5 v\u00e6re et dyr, er b\u00e5de et filosofisk sp\u00f8rsm\u00e5l og et vitenskapelig sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva kan vi…<\/p>\n","protected":false},"author":54,"featured_media":26492,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_acf_changed":false,"give_campaign_id":0,"inline_featured_image":false,"footnotes":""},"categories":[42],"tags":[49,1578,1580,491],"class_list":{"0":"post-26490","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-kronikk","8":"tag-dyrevelferd","9":"tag-dyrs-bevissthet","10":"tag-morten-tonnessen","11":"tag-radet-for-dyreetikk"},"acf":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/Octopus-vulgaris-blekksprut-Shutterstock-DF-4-24-web.jpg","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26490","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/54"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=26490"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/26490\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/26492"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=26490"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=26490"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=26490"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}