{"id":24963,"date":"2024-08-12T09:32:19","date_gmt":"2024-08-12T07:32:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/?p=24963"},"modified":"2024-09-10T10:44:36","modified_gmt":"2024-09-10T08:44:36","slug":"arendalsuka-hva-er-egentlig-dyrevelferd","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/2024\/08\/12\/arendalsuka-hva-er-egentlig-dyrevelferd\/","title":{"rendered":"Arendalsuka: Hva er egentlig dyrevelferd?"},"content":{"rendered":"
\"dyreprat

DYREPRAT: Det ville styrket dyrevelferden \u00e5 f\u00e5 inn etologi og andre fagomr\u00e5der som f\u00f4r og avl, sammen med veterin\u00e6rer, og utvikle det tverrfaglige samarbeidet om dyrevelferd, mener etolog og prosjektleder for DyrePrat, Erica Hogstad Fj\u00e6ran. FOTO: Turid Saursaunet<\/p><\/div>\n

Det er behov for mer kunnskap om hvordan dyr kan f\u00e5 bedre velferd, mener Erica Hogstad Fj\u00e6ran, etolog og prosjektleder for DyrePrat. P\u00e5 dyrevelferdsscenen under Arendalsuka inviterer hun til en samtale om dyrevelferd.<\/strong><\/p>\n

\u2013 Vi m\u00e5 ta en dyreprat for \u00e5 snakke mer om dyrevelferd, \u00e5pner Fj\u00e6ran.<\/p>\n

Etologen er en av ni foredragsholdere p\u00e5 dyrevelferdsscenen under Arendalsuka<\/a>. I to dager setter Dyrebeskyttelsen Norge sentrale og viktige dyrevelferdssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 agendaen gjennom to politiske debatter med hvert sitt innledende foredrag, og sju separate foredrag.<\/p>\n

\u2013 <\/em>Hva er egentlig dyrevelferd?<\/em><\/p>\n

\u2013 I dag er det st\u00f8rre faglig konsensus p\u00e5 hva som er god dyrevelferd, og vi har mye kunnskap p\u00e5 hver enkelt art. Det finnes utallige forskningsstudier fra ulike milj\u00f8er. Forskningen blir stadig mer detaljert og spesifikk, svarer Fj\u00e6ran, og utdyper:<\/p>\n

\u2013 Vi har domestisert flere arter av pattedyr, samt fugler og fisk, og de trenger milj\u00f8er som oppfyller deres naturlige behov. Vi gir dem maten de trenger hver dag, og da trenger de noe \u00e5 engasjere seg med og bruke resten av v\u00e5kentiden sin p\u00e5. Vi trenger derfor mer kunnskap om hva dyrevelferd betyr for individet, og hvordan dyr skal aktiviseres for \u00e5 ha god velferd.<\/p>\n

Alltid dyr, alltid dyrevelferd<\/strong><\/p>\n

Mastergrad i husdyrvitenskap og etologi. Videreutdannelse i dyreassisterte intervensjoner, prosessledelse og prosjektdesign. Utveksling i Canada innen husdyrproduksjon, feltarbeid i Tanzania. Vurderte \u00e5 bli veterin\u00e6r. Interessen for dyr begynte tidlig, veldig tidlig.<\/p>\n

\u2013 Jeg har alltid v\u00e6rt interessert i dyr. Jeg tror det begynte da jeg ble f\u00f8dt, ler Fj\u00e6ran i telefonen fra Steinkjer.<\/p>\n

\u2013 Da jeg var fire og var hos farmor, insisterte jeg p\u00e5 at hun skulle behandle meg som en hund. Jeg ville at hun skulle g\u00e5 p\u00e5 butikken med meg som en hund i b\u00e5nd.<\/p>\n

\u2013 Og det gjorde dere?<\/em><\/p>\n

\u2013 Ja! ler hun.<\/p>\n

\u2013 Folk syntes det bare var koselig.<\/p>\n

\u2013 Hadde du et romantisk forhold til dyr som barn?<\/em><\/p>\n

\u2013 Jeg har v\u00e6rt innom alle faser. Da jeg bodde i California, ble jeg ekstra Disney-eksponert, og s\u00e5 har jeg periodevis v\u00e6rt en ganske \u00abhardcore\u00bb dyreverner. Jeg skulle bli veterin\u00e6r, men inns\u00e5 at det ikke passet meg. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt engasjert i Dyrebeskyttelsen Norge i Trondheim, svarer hun, og understreker:<\/p>\n

\u2013 Jeg inns\u00e5 til slutt at jeg m\u00e5tte forf\u00f8lge dyreinteressen og studere etologi.<\/p>\n

Flere etologer i tverrfaglig samarbeid<\/strong><\/p>\n

Prosjektet DyrePrat skal bidra til \u00f8kt kunnskap, kommunikasjon og samarbeid om vitenskapelig basert dyrevelferd. Etologi er studiet av atferden til dyr i deres naturlige milj\u00f8, og er en gren av biologi med vekt p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5 hvordan og hvorfor dyr oppf\u00f8rer seg slik de gj\u00f8r. Etologer observerer og analyserer dyreatferd for \u00e5 avdekke m\u00f8nstre, \u00e5rsaker og funksjoner.<\/p>\n

DyrePrat jobber for mer tverrfaglig samarbeid om dyrevelferd.<\/p>\n

\u2013 Tradisjonelt sett har veterin\u00e6rer h\u00e5ndtert dyrevelferd. Den dyrevelferdsfaglige kunnskapen begynner \u00e5 bre om seg og den fysiske helsen er viktig, men jeg mener det er behov for \u00e5 styrke den tverrfaglige kunnskapen om dyrevelferd p\u00e5 sikt, sier prosjektlederen.<\/p>\n

Hun begrunner det med:<\/p>\n

\u2013 Vi har s\u00e5pass god kunnskap om atferd og behov at det er viktig \u00e5 f\u00e5 inn etologer i strategiske stillinger som gjelder dyrevelferd. Vi er f\u00e5 etologer i forhold til veterin\u00e6rer. Det ville styrket dyrevelferden \u00e5 f\u00e5 inn etologi og andre fagomr\u00e5der som f\u00f4r og avl, sammen med veterin\u00e6rer, og utvikle det tverrfaglige samarbeidet om dyrevelferd. Dyr har b\u00e5de generelle og artsspesifikke behov \u2013 da m\u00e5 vi ut av siloene og finne sammen for mer helhetlig dyrevelferdskunnskap.<\/p>\n

En samtale om dyrevelferd<\/strong><\/p>\n

Torsdag 15. august st\u00e5r Fj\u00e6ran p\u00e5 dyrevelferdsscenen i Arendal<\/a>. Det blir en samtale om dyrevelferd der publikum inviteres med.<\/p>\n

I et intervju med Naturviterne uttalte hun: \u00abEtologi er for dyr det samme som psykologi er for mennesker. Siden dyr ikke snakker v\u00e5rt spr\u00e5k, m\u00e5 vi studere deres atferd og analysere resultatene for bedre \u00e5 forst\u00e5 deres liv og behov\u00bb.<\/p>\n

\u2013 Dyrene har sterke sanser som vi har byttet med verbalt spr\u00e5k, og gir mye uttrykk for sine behov gjennom atferd og kroppsspr\u00e5k. Men tale til tross, omtrent 70 prosent av menneskelig kommunikasjon er faktisk ogs\u00e5 kroppsspr\u00e5k, forklarer etologen.<\/p>\n

\u2013 V\u00e5re meninger er av sekund\u00e6r betydning. Dyrene kan vise oss hva og hvordan de opplever ting, hva de f\u00f8ler, hva de foretrekker, sosialt liv, osv. Dette har vi mye kunnskap om i dag, og da m\u00e5 vi anvende kunnskapen overalt hvor vi holder dyr.<\/p>\n

\n

DYREPRAT:<\/strong><\/p>\n

DyrePrat skal \u00f8ke kunnskap, kommunikasjon og samarbeid om faglig dyrevelferd. DyrePrat skal ogs\u00e5 synliggj\u00f8re dyrevelferdsarbeidet som foreg\u00e5r p\u00e5 norske husdyr. Husdyrene omfatter dyr i landbruket, familiedyr og dyr som brukes i konkurranser. Prosjektet er initiert av Tr\u00f8ndelag Bondelag, med en rekke samarbeidspartnere og bidragsytere fra husdyrn\u00e6ringen, norsk landbruk, offentlig virksomhet, forskning, utdanning, og flere andre.<\/p>\n

M\u00e5lsetting:<\/strong><\/p>\n