{"id":24489,"date":"2024-06-18T10:08:43","date_gmt":"2024-06-18T08:08:43","guid":{"rendered":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/?p=24489"},"modified":"2024-10-30T11:10:38","modified_gmt":"2024-10-30T10:10:38","slug":"anne-lise-skoie-risoen-se-mennesket-bak-dyrene","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/2024\/06\/18\/anne-lise-skoie-risoen-se-mennesket-bak-dyrene\/","title":{"rendered":"Anne Lise Skoie Ris\u00f8en: Se mennesket bak dyrene"},"content":{"rendered":"[vc_row type=”in_container” full_screen_row_position=”middle” column_margin=”default” column_direction=”default” column_direction_tablet=”default” column_direction_phone=”default” scene_position=”center” text_color=”dark” text_align=”left” row_border_radius=”none” row_border_radius_applies=”bg” overflow=”visible” overlay_strength=”0.3″ gradient_direction=”left_to_right” shape_divider_position=”bottom” bg_image_animation=”none”][vc_column column_padding=”no-extra-padding” column_padding_tablet=”inherit” column_padding_phone=”inherit” column_padding_position=”all” column_element_direction_desktop=”default” column_element_spacing=”default” desktop_text_alignment=”default” tablet_text_alignment=”default” phone_text_alignment=”default” background_color_opacity=”1″ background_hover_color_opacity=”1″ column_backdrop_filter=”none” column_shadow=”none” column_border_radius=”none” column_link_target=”_self” column_position=”default” gradient_direction=”left_to_right” overlay_strength=”0.3″ width=”1\/1″ tablet_width_inherit=”default” animation_type=”default” bg_image_animation=”none” border_type=”simple” column_border_width=”none” column_border_style=”solid”][vc_column_text css=”” text_direction=”default”]\n
\"intervju

LIVSSTIL: Anne Lise Skoie Ris\u00f8en har mer enn 20-\u00e5rs fartstid i Dyrebeskyttelsen Norge, og ble for sjette gang gjenvalgt som sentralstyreleder under \u00e5rets landsm\u00f8te. Hun er odelsjente og bor fortsatt p\u00e5 g\u00e5rden hun vokste opp p\u00e5, hvor tre generasjoner tok seg av g\u00e5rdsdriften. FOTO: Privat<\/p><\/div>\n

For \u00e5 kunne hjelpe dyrene, m\u00e5 man ogs\u00e5 ha god menneskekunnskap, mener Anne Lise Skoie Ris\u00f8en. Hun har mer enn 20-\u00e5rs fartstid i Dyrebeskyttelsen Norge, og ble gjenvalgt som sentralstyreleder for sjette gang under \u00e5rets landsm\u00f8te.<\/strong><\/p>\n

\u2013 <\/em>Jeg er veldig glad for tilliten, for det er en stor oppgave. Vi er en av de st\u00f8rste dyrvelferdsorganisasjonene i Norge. Dyrebeskyttelsen Norge er en fantastisk organisasjon, og gir meg muligheten til \u00e5 jobbe med det jeg er glad i: Sette dyrevelferd p\u00e5 agendaen, sier sentralstyreleder Anne Lise Skoie Ris\u00f8en p\u00e5 telefon fra Mandal til Dyrenes Forsvarer.<\/p>\n

Hun er et kjent fjes for mange dyrevenner, b\u00e5de i og utenfor Dyrebeskyttelsen Norge (DN), og engasjerer seg for alle dyr, alt fra sm\u00e5 ekorn og fugler med brekt vinge, til hjeml\u00f8se katter og produksjonsdyr. Et enstemmig landsm\u00f8te valgte henne p\u00e5 nytt som sentralstyreleder den siste helgen i april. Den gjenvalgte sentralstyrelederen satte ogs\u00e5 stor pris p\u00e5 \u00e5 se s\u00e5 mange som 25 nye ansikter p\u00e5 landsm\u00f8tet.<\/p>\n

P\u00e5virke dyrevelferdspolitikken<\/strong><\/p>\n

Under landsm\u00f8tetalen sa Ris\u00f8en: \u00abJeg t\u00f8r \u00e5 v\u00e5ge og p\u00e5st\u00e5 at vi n\u00e5 er den dyrevernsorganisasjonen som f\u00e5r mest oppmerksomhet i Norge. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt mye internasjonal oppmerksomhet i forbindelse med arbeidet v\u00e5rt mot uetisk avl. Vi blir tatt p\u00e5 alvor av b\u00e5de publikum, politikere og offentlige instanser. Vi blir spurt om r\u00e5d og blir stadig kontaktet av media for uttalelser.\u00bb<\/em><\/p>\n

\u2013 Det var viktig for meg \u00e5 si det, for jeg har merket endringen i l\u00f8pet av de 20 \u00e5rene jeg har v\u00e6rt med i Dyrebeskyttelsen Norge. F\u00f8r ble vi sett p\u00e5 som \u00ablitt gale kattedamer\u00bb, mens n\u00e5 blir vi sett p\u00e5 som en seri\u00f8s akt\u00f8r, utdyper hun, og fortsetter:<\/p>\n

\u2013 For 20 \u00e5r siden var det mye st\u00f8rre avstand mellom sekretariatet og lokalavdelingene. Jeg er veldig glad for at vi er tettere knyttet sammen i dag og er \u00e9n organisasjon.<\/p>\n

I 2003 ble Ris\u00f8en styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Mandal, og har v\u00e6rt det siden. Hun var ogs\u00e5 sentralstyremedlem i to \u00e5r p\u00e5 00-tallet, og ble f\u00f8rste gang valgt inn som sentralstyreleder i 2016. Med unntak av to \u00e5r som nestleder under koronapandemien mens B\u00e5rd Kirkeeng fra lokalavdelingen Vestfold var sentralstyreleder (2020-2022), har Ris\u00f8en sittet st\u00f8dig ved roret.<\/p>\n

Med Ris\u00f8en som sentralstyreleder hadde Dyrebeskyttelsen Norge seks store dyrevelferdsseiere i 2023: den siste pelsdyrfarmen avviklet, Lisaklinikken Dyrebeskyttelsen Norge \u00e5pnet, forbud mot avl av cavalier king charles spaniel, forbud mot avl av scottish fold, oppl\u00e6ringsplattformen etablert og 3530 hjeml\u00f8se dyr omplassert.<\/p>\n

\u2013 Det kreves mer ansvar og arbeid for \u00e5 f\u00e5 den posisjon vi har i dag, sier Ris\u00f8en.<\/p>\n

\u2013 Jeg har mest troen p\u00e5 hvordan vi driver en dyrevelferdsorganisasjon p\u00e5, og vi er den eneste landsdekkende som driver med praktisk dyrevern, legger hun til.<\/p>\n

\"intervju

P\u00c5VIRKNING: Dyrebeskyttelsen Norge arbeider med \u00e5 p\u00e5virke politikken i en mer dyrevennlig retning. P\u00e5 bildet: Anne Lise Skoie Ris\u00f8en, Une Bastholm fra Milj\u00f8partiet de Gr\u00f8nne og \u00c5shild Roaldset under Arendalsuka. FOTO: Dyrebeskyttelsen Norge<\/p><\/div>\n

Vurderte \u00e5 bli sveiser<\/strong><\/p>\n

Anne Lise er odelsjente og sammen med familien sin bor hun p\u00e5 den samme g\u00e5rden hun er vokst opp p\u00e5 i Mandal.<\/p>\n

\u2013 Dyrevelferd er nok blitt en livsstil. Jeg har troen p\u00e5 at jeg kan utgj\u00f8re en forskjell, kommenterer hun.<\/p>\n

De var tre generasjoner p\u00e5 g\u00e5rden da hun var jentunge. Sau og storfe, og en islandshest, samt flere travhester. Faren til Anne Lise drev med travhester. Lammingen tok tre generasjoner Ris\u00f8en av seg selv.<\/p>\n

\u2013 Det var ikke alltid like god dyrelegevakt den gang, sier Anne Lise.<\/p>\n

\u2013 Ville du bli dyrlege som liten?<\/em><\/p>\n

\u2013 Tanken slo meg absolutt, men jeg var ikke s\u00e5 flink i matematikk. Jeg begynte \u00e5 sveise traktorskuffer da jeg var 17. Jeg vurderte \u00e5 bli sveiser, svarer hun.<\/p>\n

I dag tar hun p\u00e5 seg den gr\u00f8nne kjeledressen og kj\u00f8rer traktor p\u00e5 g\u00e5rden. Hun har \u00abbegge beina godt planta p\u00e5 jorda\u00bb n\u00e5r det gjelder sider ved dyrevern som kan skape debatt, som slakt av dyr, pelsdyrn\u00e6ringen og mindre, ville dyr.<\/p>\n

\u2013 Jeg tror det er sunt \u00e5 vite hvordan det fungerer. Dyrebeskyttelsen Norge skal v\u00e6re der for alle<\/u> dyr. Vi kan g\u00e5 i en debatt og har bred erfaring og kunnskap. Det er viktig for oss som organisasjon at vi strekker oss lengre enn katt, sier Ris\u00f8en, og fremhever den brede fagkunnskapen som er i sekretariatet som en styrke for organisasjonens arbeid med \u00e5 p\u00e5virke politikken i en mer dyrevennlig retning.<\/p>\n

Fugl med brekt vinge<\/strong><\/p>\n

Mange sm\u00e5 ville dyr trenger hjelp, men ingen vil ta ansvaret, mener Ris\u00f8en. Hun har et sterkt engasjement for sm\u00e5 ville dyr som fugl med brekt vinge.<\/p>\n

\u2013 DN Mandal gj\u00f8r det vi kan for \u00e5 hjelpe sm\u00e5 ville dyr. Vi opplever at det ofte er for lite kunnskap blant folk om hva hjelpeplikten inneb\u00e6rer. Sm\u00e5 ville dyr m\u00e5 l\u00f8ftes opp politisk, men det er begrenset mulighet for hva man kan gj\u00f8re med dem. Viltnemnder legges ned, forklarer hun, og legger til:<\/p>\n

\u2013 Jeg brukte mye energi p\u00e5 dette for noen \u00e5r siden. Mitt inntrykk er at dette er en trend. Mange sm\u00e5 ville dyr trenger hjelp, men ingen vil ta ansvaret. Vi henviser til hjelpeplikten, men det er for mange som velger \u00e5 se bort eller ikke tar ansvar, eller mestrer det.<\/p>\n

\u2013 Hvilke utfordringer har vi som samfunn med dyrevelferden i dag? <\/em><\/p>\n

\u2013 Dyrevelferd burde ikke ligge under Mattilsynet. Mattilsynet har for lite midler, og dyrevelferd blir for ofte nedprioritert. Det tar altfor lang tid f\u00f8r dyrene f\u00e5r hjelp. Kun 10-12 prosent av bekymringsmeldingene blir fulgt opp. Det er for mye byr\u00e5krati, det er for mange alvorlige saker som ikke blir fulgt opp, svarer sentralstyrelederen.<\/p>\n

\u2013 Jeg sitter ogs\u00e5 i dyrevernsnemnda, underlagt Mattilsynet, siden 2013, og en fire\u00e5rsperiode som leder. Mange kjenner meg og jeg opplever en del henvendelser privat, p\u00e5 helg og kveld der folk \u00f8nsker og si fra om situasjoner der dyr lider, eller de har sagt fra og opplever at situasjonen ikke har blitt bedre. Det en fortvilelse der ute blant publikum i forhold til oppf\u00f8lging av dyrevelferden.<\/p>\n\n\t\t