{"id":1285,"date":"2017-05-05T11:19:04","date_gmt":"2017-05-05T09:19:04","guid":{"rendered":"https:\/\/cpanel64.proisp.no\/~dyrebpfj\/?p=1285"},"modified":"2023-05-10T13:22:24","modified_gmt":"2023-05-10T11:22:24","slug":"flaggermusmottaket-i-nittedal","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.dyrebeskyttelsen.no\/en\/2017\/05\/05\/flaggermusmottaket-i-nittedal\/","title":{"rendered":"Flaggermusmottaket i Nittedal"},"content":{"rendered":"[vc_row type=”in_container” full_screen_row_position=”middle” scene_position=”center” text_color=”dark” text_align=”left” overlay_strength=”0.3″][vc_column column_padding=”no-extra-padding” column_padding_position=”all” background_color_opacity=”1″ background_hover_color_opacity=”1″ column_shadow=”none” width=”1\/1″ tablet_text_alignment=”default” phone_text_alignment=”default” column_border_width=”none” column_border_style=”solid”][vc_column_text el_class=”nyheterIngress”]I et hus oppe i Nittedal, har en ivrig nederlender med en forkj\u00e6rlighet for dyr drevet landets eneste mottak for flaggermus siden begynnelsen av 2000-tallet.[\/vc_column_text][divider line_type=”No Line” custom_height=”60″][vc_column_text]\n
\n
Tekst:\u00a0Annette Bj\u00f8rndalen S\u00f8reide. Foto: Jeroen van der Kooij.<\/em><\/small><\/div>\n
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Dyrenes Forsvarer 2.2017\u00a0<\/em><\/small><\/div>\n
<\/div>\n
<\/div>\n
\n
\n

 <\/p>\nE <\/span>n kort kj\u00f8retur utenfor Oslo, finner du et eget hjelpemottak for flaggermus. Dette er Norges eneste mottak eksklusivt for flaggermus, og er godkjent av b\u00e5de Mattilsynet og Milj\u00f8direktoratet.<\/p>\n

– Flaggermus er fascinerende, sm\u00e5 skapninger som man lett blir glad i. De er intelligente og bygger raskt tillit til deg, forteller mannen bak hjelpesenteret, Jeroen van der Kooij.<\/p>\n

Da han flyttet til Norge i 1996, var det ingen som drev med redningsarbeid av flaggermus, selv om den er en fredet dyregruppe. Da han kom over noen hjelpel\u00f8se flaggermus, begynte ballen \u00e5 rulle og han opprettet et mottak i 2001. I 2003, flyttet mottaket til Nittedal, hvor han og hjelperne Anke, Keith, Lisa, Glynis og kona Kristin, tar inn skadde og bortkomne flaggermus. S\u00e5 mange som 650 flaggermus har v\u00e6rt innom mottaket siden det \u00e5pnet, og mange av disse f\u00e5r en ny sjanse i livet.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n<\/div>\n

<\/div>\n
<\/h6>\n

Ivrige ildsjeler<\/h4>\n
<\/div>\n
\n

P\u00e5 landsbasis er det cirka 15-20 frivillige som har engasjert seg i \u00e5 hjelpe flaggermusene. Disse hjelper dyrene med stell og rehabilitering, f\u00f8r de slippes ut i n\u00e6romr\u00e5det igjen. Langtidspasienter og flaggermus med st\u00f8rre omfang av skader eller sykdommer, blir fraktet til mottaket i Nittedal.<\/p>\n

Ved mottaket f\u00e5r pasientene som kommer inn en full helsesjekk f\u00f8r behandlingen begynner. I noen tilfeller trenger flaggermusen kun en mulighet til \u00e5 komme seg til hektene, f\u00f8r de kan slippes l\u00f8s igjen. Voksne dyr som kommer inn til mottaket blir som regel sluppet l\u00f8s i samme omr\u00e5de som de ble funnet. Er det en foreldrel\u00f8s flaggermus, setter ildsjelene i gang arbeidet som fosterforelder, inntil den er stort nok til \u00e5 klare seg selv. En flaggermus kan bli inntil 40 \u00e5r gammel, det er derfor stor nytte \u00e5 hjelpe de tilbake til naturen.<\/p>\n

– Her flasker vi dem opp med spesialmelk og etterhvert med insekter. Ungdyr blir alltid sluppet fra mottaket, med en gradvis tilvenning til utelivet. De f\u00e5r alltid mulighet til \u00e5 komme tilbake til slippekassene der de finner mat og drikke. N\u00e5r de blir mere selvstendige vil de etterhvert forsvinne for godt, forklarer van der Kooij.<\/p>\n<\/div>\n

<\/h4>\n[\/vc_column_text][\/vc_column][\/vc_row][vc_row type=”full_width_content” full_screen_row_position=”middle” scene_position=”center” text_color=”dark” text_align=”center” overlay_strength=”0.3″][vc_column column_padding=”no-extra-padding” column_padding_position=”all” background_color_opacity=”1″ background_hover_color_opacity=”1″ column_shadow=”none” width=”1\/1″ tablet_text_alignment=”default” phone_text_alignment=”default” column_border_width=”none” column_border_style=”solid”][vc_gallery type=”nectarslider_style” images=”1330″ flexible_slider_height=”true” hide_arrow_navigation=”true” bullet_navigation_style=”see_through” onclick=”link_no”][vc_column_text el_class=”nyheterBildetekst”]En brunlang\u00f8re f\u00e5r det den trenger av stell p\u00e5 mottaket, inntil den er frisk nok til \u00e5 slippes ut i det fri (Foto: Jeroen van der Kooij).[\/vc_column_text][\/vc_column][\/vc_row][vc_row type=”in_container” full_screen_row_position=”middle” scene_position=”center” text_color=”dark” text_align=”left” top_padding=”4%” overlay_strength=”0.3″][vc_column column_padding=”no-extra-padding” column_padding_position=”all” background_color_opacity=”1″ background_hover_color_opacity=”1″ column_shadow=”none” width=”1\/1″ tablet_text_alignment=”default” phone_text_alignment=”default” column_border_width=”none” column_border_style=”solid”][vc_column_text]\n

Misforst\u00e5tte skapninger<\/h4>\n
<\/div>\n
\n

I Norge har vi 12 flaggermusarter og alle disse lever prim\u00e6rt av insekter. Den norske flaggermusen drikker ikke blod, er hverken aggressiv eller utgj\u00f8r en fare for mennesker. Det er mange myter og misforst\u00e5elser knyttet til flaggermus, noe van der Kooij pr\u00f8ver \u00e5 komme til livs.<\/p>\n

-Flaggermus flyr ikke i h\u00e5ret (like lite som en svale vil fly i h\u00e5ret), de gnager ikke p\u00e5 bygningsmaterialer i huset og bygger ikke reir. De benytter seg kun av eksisterende hulrom, urinen krystalliserer lett og ekskrementene t\u00f8rker fort inn. Vanligvis vil man derfor ikke bli plaget av flaggermus i hus.<\/p>\n

I tillegg er det kinesiske ordet for flaggermus \u00abfu\u00bb, som ogs\u00e5 betyr lykke. Kinesere ser derfor p\u00e5 flaggermusen som et lykkedyr.<\/p>\n<\/div>\n

\n

Utrydningstruet artsgruppe<\/h4>\n
<\/div>\n
\n

Alle flaggermusarter i Norge er fredet og flere av disse st\u00e5r p\u00e5 r\u00f8dlisten over utrydningstruede arter. If\u00f8lge hjelpeplikten i Lov om dyrevelferd er alle pliktet til \u00e5 hjelpe dyr i n\u00f8d. Som tidligere nevnt, kan en flaggermus kan bli inntil 40 \u00e5r gammel – \u00e5 hjelpe en syk eller skadet flaggermus er derfor b\u00e5de viktig for \u00e5 bevare bestanden v\u00e5r, men ogs\u00e5 nyttig grunnet dyrets lange levetid.<\/p>\n

Ved \u00e5 sette opp en flaggermuskasse (i ubehandlet tre) p\u00e5 husveggen eller i et n\u00e6rliggende tre, kan du hjelpe med \u00e5 bevare bestanden av flaggermus. Slik som at fluesnappere spiser mygg p\u00e5 dagtid, vil flaggermusen gj\u00f8re kort prosess p\u00e5 mygg og knott i hagen din p\u00e5 natten. En liten flaggermus, kan fort\u00e6re hele 1000 knott\/mygg i l\u00f8pet av et d\u00f8gn. I tillegg spiser den m\u00f8ll, som skader avlinger.<\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n

Dette kan du gj\u00f8re om du kommer over en skadet flaggermus:<\/p>\n