Dyrebeskyttelsen Norge stiller seg bak forslaget om innføring av obligatorisk ID-merking av katt, og takker Venstre-representantene for at de setter dyrs velferd på agendaen. For første gang er også Mattilsynet innstilt på at et påbud om ID-merking kan være nødvendig.
Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge og Birgitte Fineid, fagrådgiver. Bildetekst: To katter fra en alvorlig vanskjøtselssak på Karmøy. ID-merking er svært viktig for å identifisere og ansvarliggjøre dyreeiere som bryter lovverket. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Haugaland.
F ør sommeren, leverte Stortingsrepresentantene fra partiet Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, Alfred Jens Bjørlo, Grunde Almeland og André N. Skjelstad sitt representantforslag om å innføre obligatorisk ID-merking av katt i Norge. I dag var fristen for å sende inn høringsinnspill til forslaget, og Dyrebeskyttelsen Norge har kommet med sine bemerkninger.
Jobbet for dette i 50 år
Dyrebeskyttelsen Norge har jobbet for obligatorisk ID-merking av katt siden midten av 1970-tallet. Av de cirka 6000 familiedyrene som får hjelp av Dyrebeskyttelsen Norges 25 lokalavdelinger hvert år, er det nær 90 prosent katt og de færreste av disse er ID-merket. Dette fører blant annet til at bortkomne katter som kunne blitt gjenforent med eier, ender opp med å bli utadoptert til nye hjem.
I tillegg til obligatorisk ID-merking for katt, mener Dyrebeskyttelsen Norge at det er viktig at også andre familiedyr blir ID-merket.
Mange av familiedyrene selges i dag i dyrebutikker. Dette gjelder blant annet kaniner, ulike gnagere og fugler. Mange av disse dyrene kommer til nye hjem og blir sjeldent sett av andre enn familien. Det å ha et register over alle dyreeiere som har kjøpt dyret sitt i en dyrebutikk, samt registering av dyrene på individnivå, vil være vesentlig for å blant annet kunne følge opp dyrevelferden til disse «glemte» familiedyrene.
Identifisering av enkeltdyr og sporing av registrerte eier, mener organisasjonen vil være viktig for at også andre familiedyr skal kunne ha god helse og velferd.
Mattilsynet virker å ha endret mening
Obligatorisk ID-merking har vært oppe for Stortinget i flere omganger, senest sommeren 2020. Da ble forslaget nedstemt, blant annet med bakgrunn i at Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet mente det ikke var nødvendig med pålagt ID-merking. Dette på tross av at blant annet Veterinærforeningen også ønsker obligatorisk ID-merking av katt.
Andre land, som Belgia, Spania og England, har innført obligatorisk ID-merking av katt for å forhindre det store antallet hjemløse katter. I vårt naboland Sverige, ble det fra januar 2023 krav om at alle katter må bli registrert hos det svenske Jordbruksverket.
I sitt siste innspill til dyrevelferdsmeldingen har Mattilsynet endelig konkludert med at det bør vurderes om ID-merking av katt skal forskriftsfestes:
«Antallet hjemløse katter bør reduseres vesentlig. ID-merking, kastrering og sterilisering av katter som får gå fritt utendørs, er nødvendig for å redusere antallet hjemløse katter. Holdningskampanjer og veiledning kan bidra til å oppnå dette. Men det bør også vurderes om slike tiltak skal forskriftsfestes,» skriver Mattilsynet i sitt innspill.
Muliggjør identifisering av sykdommer og kostnaden tilfaller eier
I representantforslaget trekker stortingsrepresentantene Thorsvik, Bjørlo, Almeland og Skjelstad også frem viktigheten av ID-merking for å identifisere og spore smittsomme sykdommer, siden ID-merking er knyttet opp mot veterinærenes diagnoseregister. Dette viste seg som svært viktig under hundesykdommen som spredde seg høsten 2019, og ikke minst da Miljødirektoratet klarte å kartlegge cirka 200 tilfeller av musegift-forgiftning hos katter samme året. Denne kartleggingen førte til at Miljødirektoratet innførte forbud mot privat bruk av musegiften alfakloralose året etter.
Det er med andre ord ingen argumenter som taler mot at Norge følger de andre landene i Europa og innfører pålagt ID-merking av katter – og andre familiedyr. Kostnaden for ID-merkingen bæres av eier, og dyreklinikker, veterinærer og frivillige i omplasseringsorganisasjoner, som Dyrebeskyttelsen Norge, vil kunne være behjelpelige med å følge opp påbudet.
