Lily Auliff er Dyrebeskyttelsen Norges organisasjonsveterinær. Hun skal bistå organisasjonen og våre lokalavdelinger, blant annet i Shelter Medicine, og vil i hver artikkel diskutere et nytt tema i dette viktige fagfeltet for dere lesere.
Vitenskapen bak gruppering av katter
De lokalavdelingene som jeg har besøkt, er veldig kjent med min milde besettelse over hvordan vi grupperer kattene våre på hjelpesenteret.
Her forklarer jeg litt av vitenskapen bak mine anbefalinger, med fokus på øvre luftveisinfeksjon. Det er mange andre grunner til å oppstalle katter alene eller i små grupper med lite utskifting, for eksempel for å redusere stress og gjøre det lettere å overvåke enkeltdyr. Men å forstå hvordan øvre luftveisinfeksjoner smittes, kan vise oss hvordan gruppering av katter er avgjørende for helsen deres.
Infeksjoner i de øvre luftveiene er de vanligste smittsomme sykdommene som vi håndterer ved et hjelpesenter. Dere kjenner symptomene – rennende øyne, rennende nese og nysing. I mer alvorlige tilfeller kan katter få hornhinnesår, feber, være slappe og slutte å spise. Dette kan være dødelig for kattunger.
Vi kan bruke det vi vet om denne sykdommen til å ta smarte beslutninger på hjelpesenter:
- De fleste (80-90 %) øvre luftveisinfeksjoner hos katter er forårsaket av enten herpesvirus eller calicivirus, ofte med en sekundær bakteriell infeksjon. De kan også være bare virale eller bare bakterielle.
- Vi vaksinerer alle våre katter for både herpesvirus og calicivirus. Men, vaksinen beskytter kun mot alvorlig sykdom, ikke mot smitte. Litt som Covid 19-vaksinen for mennesker.
- Herpesvirus er utbredt i kattepopulasjonen over hele verden. Studier har vist at noen steder er opptil 97 % av kattene seropositive (har antistoffer mot sykdommen), som betyr at de har blitt utsatt for herpesviruset på et tidspunkt i livet.
- Opptil 80 % av seropositive katter kan være asymptomatiske bærere av herpes. Det betyr at mange friske katter bringer disse virusene inn i hjelpesentrene våre, uten at de selv viser symptomer.
- Herpesbærere begynner ofte asymptomatisk å slippe ut viruset omtrent en uke etter en stressende hendelse, som for eksempel å komme til et hjelpesenter.
- Jo lenger en katt er på et hjelpesenter, desto mer sannsynlig er det at den vil begynne å slippe ut herpesvirus. En studie viste at 4 % av kattene spredde herpesvirus allerede ved ankomst tilet hjelpesenter. Dette økte til 50 % etter at kattene hadde vært der i en uke (Pedersen et al., 2004).
- En syk katt kan fortsette å slippe ut alle de vanligste øvre luftveis-patogenene i uker til måneder etter infeksjon.
Siden de fleste bærere ikke viser symptomer, har vi ingen mulighet til å stoppe disse patogenene fra å komme inn på hjelpesentrene våre.
Men, vi har måter å redusere risikoen for et utbrudd, og begrense omfanget hvis det oppstår. Hygiene er viktig, og gode vaksinasjonsprotokoller er avgjørende. Men jeg vil påstå at godt gjennomtenkte grupperinger av katter er det mest nyttige verktøyet vi har.
Tenk på dette. Dere har en gruppe på 11 katter. Dere legger til én katt. Vi vet alle at det å sette en ny katt i en gruppe forårsaker stress for alle kattene. Med tanke på prosentandelen av herpesvirusbærere der ute, er det en veldig god sjanse for at en av disse 12 vil begynne å slippe ut viruset, med eller uten å vise symptomer. Kanskje dere er heldige og de fleste av kattene har god immunitet, siden de er vaksinert eller har tidligere eksponering. Men, flaksen deres vil ta slutt etter hvert.
Vurder et annet scenario. Dere har en gruppe på 2 katter. Dere setter inn én katt. Stress skjer. Virus slippes kanskje ut. Men, her er det få katter tilgjengelig for å smitte eller bli smittet, så risikoen er mye lavere. Hvis et utbrudd oppstår, kan det hende dere må isolere eller sette 3 katter i karantene, ikke 12. Dere må kanskje stenge ett rom, men dere trenger ikke stenge hele hjelpesenteret.
Her er hvordan gruppering av katter på hjelpesenter vil se ut i en perfekt verden:
- Oppstall katter alene dersom de ikke forventes å være på hjelpesenteret i mer enn 10-14 dager.
- Ikke sett dyr sammen før:
- en helse- og atferdsevaluering er utført
- det har gått nok tid til at vaksinen har fått god effekt (for voksne, minst 7 dager etter deres første vaksine)
- de har kommet seg etter kastrering, hvis det er aktuelt
- Sett katter i grupper på 2-4 individer, maksimalt 6 stykker.
- Ikke grupper katter under 20 ukers alder sammen (med mindre de er søsken) på grunn av økt mottakelighet for smittsomme sykdommer. Unntaket er enslige kattunger plassert i grupper av sosialiseringsgrunner.
- Bruk alle-inn-alle-ut prinsippet. Alle dyr forblir i samme gruppe uten å legge til flere, inntil alle er adopterte; da kan oppholdsstedet desinfiseres som forberedelse til en ny gruppe.
- Fjern dyr med symptomer fra gruppen umiddelbart.
- Ikke plasser katter som tidligere har vist symptomer på øvre luftveisinfeksjon i grupper.
- Gjør tiltak for å redusere stress.
- Gjør tiltak for å redusere oppholdstid på hjelpesenter.
Ikke alle hjelpesentrene våre er for øyeblikket konfigurert for dette perfekte verdensscenarioet. Og vi forstår alle at endringer i praksis hverken erer lett – eller billig. Men, jeg håper vitenskapen bak disse retningslinjene vil bidra til å inspirere våre fantastiske lokalavdelinger til å jobbe mot en friskere fremtid for dyrene under vår omsorg.
Bildekreditering:
Lily: Marcel Leliënhof
Kattunger: Dyrebeskyttelsen Norge Telemark.
Bildetekst: En gruppe med kattunger reddet ut fra en koloni i Telemark.
