Dyrebeskyttelsen Norge og Norsk Kennel Klub er uenige om avlsparagrafens grenser, og derfor har hundeavlssaken havnet i rettssystemet. Høyesterett skal blant annet vurdere hvor mye lidelse loven tillater at hunder skal leve med, og om nytteverdien av et rasetypisk utseende kan forsvare hundenes lidelse. Partene er enige om at de to rasene det er snakk om har alvorlige helseproblemer, og at kryssavl kan løse helseproblemer i raser med høy innavl og mye sykdom.
Viktige avklaringer
Saken reiser flere viktige spørsmål. I dyrevelferdsloven av 2009 vektlegges dyrs egenverdi selvstendig. Loven forståes slik at et dyr skal ha muligheten for å ha en positiv opplevelse av egen eksistens, eget liv. Å være fanget i en dysfunksjonell kropp, befengt med blant annet pusteproblemer og selvmordshodepine kommer i stor kontrast til nettopp dette. Hvor går grensen for hvilken sykdomsbelastning som skal tolereres/forventes av hundene våre, kun for å tilfredsstille noen få menneskers forfengelighet? Kan hunder som med høy sannsynlighet viderefører alvorlige lidelser til sine avkom avles på innenfor lovens ordlyd? Hvor ligger egentlig terskelen for ulovlig avl? Disse og flere spørsmål skal nå Norges Høyesterett ta stilling til.
– Det er en grell kontrast mellom hva Dyrebeskyttelsen Norge anser som god dyrevelferd og Norsk Kennel Klubs ønske om at Høyesterett skal sette terskelen for lidelsene hundene våre må leve med høyt, sier Åshild Roaldset daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge. Vi er svært glade for at Norsk Høyesterett valgte å behandle denne viktige saken.
Tiden er overmoden for endring!
Problemene med innavl, sykdommer og ekstremt eksteriør hos våre selskapshunder har vært kjent i svært lang tid. Hundene våre betaler en skyhøy pris, ene og alene for menneskers forfengelighet og ønske om raserenhet. Lidelsene er menneskeskapt, og nødvendige tiltak som kunne snudd situasjonen for hundene har ikke fått gehør i kennel klubb-miljøet.
– Vi synes det er uforståelig at motstanden mot endring er så stor, at saken må tas til retten. Over mange tiår har det vært godt kjent og dokumentert at avlen av rasehunder har gitt hundene store lidelser. Mer av det samme vil ikke løse problemene, sier Roaldset.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at vi er på overtid med å gjøre helt nødvendige systemendringer i hundeavlen. Vitenskap og teknologi må ønskes velkommen og være en forutsetning for hundeavlen- til det beste for alle fremtidens hunder som skal fødes inn i verden for å bli våre nye bestevenner. Vi unner dem alle som én både en funksjonell kropp, et stødig lynne og potensialet for et langt og godt liv.
