Skip to main content

Den siste tiden har vi opplevd at det har blitt spredt en del feilaktig informasjon i hundeavlsaken. Vi håper derfor at alle tar seg tid til å lese denne teksten, hvor vi forsøker å svare på en del spørsmål og oppklare enkelte misforståelser.

Vi har alltid et ønske om at dere skal få dele tankene deres og få svar på det dere lurer på, og vi er opptatt av å gi dere korrekt informasjon. Informasjonen vi formidler ut til dere skal alltid være faglig forankret. Derfor ligger det linker til artikler gjennomgående i dette skrivet.

Tusen takk for den overveldende støtten i kampen for hundene våre!

 

Hva er det Dyrebeskyttelsen Norge (DN) jobber for i forbindelse med uetisk avl?

DN jobber for god dyrevelferd.

Uetisk avl utgjør et kjempestort dyrevelferdsproblem. Hos våre hunder har uetisk avl fått pågå i mange tiår, uten at tilfredsstillende tiltak har blitt iverksatt for å bedre situasjonen. Selv om veterinærer og forskere både nasjonalt og internasjonalt har varslet om de urovekkende problemene i lang tid[1], så har man fortsatt å drive hundeavl med utgangspunkt i utseende, uavhengig av hvilke konsekvenser det medfører. Resultatet er at veldig mange hunder i dag lider av svært alvorlige helseproblemer. Sånn kan vi ikke ha det, og derfor jobber vi for et bedre og mer regulert avlsarbeid forankret i vitenskap og med hundenes helse i fokus.

Vi forstår at denne saken kan oppleves som belastende for enkeltmennesker og enkelte oppdrettermiljøer, og det er vi lei oss for. Denne saken handler fra vår side absolutt ikke om å ta verken NKK, raseklubber eller oppdrettere. Vi har hatt et ønske om – og forsøkt – å forbedre situasjonen i samarbeid med NKK og raseklubbene, men opplever at vi har helt ulike synspunkter på hvilke tiltak som er nødvendig.

Fokuset vårt er og blir på hundene og deres velferd. DN har jobbet for dyrene siden 1859. Å ikke ta tak i vår tids største dyrevelferdsproblem hos hund, ville være å svikte de verdier som DN står for.

 

DN har ingen økonomisk vinning i denne saken.

DN har ingen samarbeid eller bindinger til verken Aninova, Biotail, Pyramidion eller Dyre-ID i denne saken. Rettsaken blir finansiert gjennom gaver og arv som Dyrebeskyttelsen Norge har mottatt opp gjennom årene og de midlene som har kommet inn som gaver fra publikum i forbindelse med denne saken. Dyrebeskyttelsen Norge har et samarbeid med Dyre-ID. Dette samarbeidet dreier seg kun om ID-merking av katter og ID-merking av hjemløse dyr.

 

Hvorfor er saken i rettssystemet?

DN har i lang tid forsøkt å forbedre hundeavlen gjennom andre metoder, men dessverre uten ønsket effekt. Vi har forsøkt med informasjonsarbeid[2] og samarbeid med veterinærer, NKK og raseklubbene, og Mattilsynet. Likevel har svært lite skjedd, og det er de samme utfordringene hos hundene våre i dag som på 60-tallet (figur 1 og 2).

 

Figur 1: Skjermbilde fra Raumnesposten 26.09.1966

Figur 2: Skjermbilde fra VG 3.5.1967

 

I Norge har vi en dyrevelferdslov som gir hundene våre en sterk beskyttelse mot unødvendig skade, sykdom og belastning. Dyrebeskyttelsen Norge mener denne loven ikke blir fulgt i mye av dagens hundeavlpraksis. Vi kontaktet NKK med vår bekymring over tett innavl og høy sykdomsbyrde hos enkelte raser, men NKK delte ikke vår forståelse av lovens betydning på dette området. Derfor valgte vi å la domstolen tolke lovverket for to av de mest belastede rasene. Vi ønsker domstolens tolkning av loven overfor NKK, rasehundklubbene og enkeltoppdrettere.

Tingretten var enig med DN i at de to rasene saken gjelder; engelsk bulldog og cavalier king charles spaniel, er så innavlet og syke, at det vil være i strid med loven å avle videre på dem uten å krysse inn friske gener fra andre hunder[3]. NKK, raseklubbene og oppdretterne ville ikke akseptere dette resultatet, og valgte selv å anke saken til lagmannsretten.

DN har hele tiden vært klar på at vi kan være villig til å forlike saken dersom det igangsettes tilfredsstillende vitenskapelige kryssavlsprosjekter på de to rasene saken gjelder. Fagfolk på begge sider i denne saken er enige om at kryssavl er den raskeste måten å bedre helsen til disse hunderasene på. NKK, raseklubbene og oppdretterne har likevel stått fast ved at disse rasene skal være av ren rase, og at kryssavl ikke er aktuelt. Dette er utrolig synd, og grunnen til at saken fremdeles går for domstolene.

 

Hva handler rettssaken om?

Dyrebeskyttelsen Norge og NKK er uenige om hvordan ordlyden i avlsparagrafen i dyrevelferdsloven (§25) skal tolkes. Denne paragrafen slår fast at det ikke skal drives avl som viderefører gener som påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, som reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd eller som vekker etiske reaksjoner. DN mener at videre avl av de to rasene i saken strider mot denne paragrafen.

Engelsk bulldog sliter både med pusteproblemer, hudproblemer, øyeproblemer, og utfordringer med å føde naturlig[4]. Cavalier king charles spaniel er på sin side avlet frem slik at hodeskallen er for liten for hjernen, og dermed risikerer veldig smertefull hodepine[5] . I tillegg får de aller fleste cavalierer hjertesykdom[6]. For begge disse rasene er helseproblemene et resultat av langvarig innavl på hunder med høy sykdomsbyrde. I dag har dette gått så langt at det ikke finnes nok friske hunder igjen i disse to rasene[7]. Det vil altså ikke være mulig å gjøre disse rasene friske igjen uten å krysse inn nye gener fra andre hunder.

 

Hva handler rettssaken ikke om?

Rettssaken handler ikke om de seks oppdretterne i saken tar vare på dyrene sine. Heller ikke hvorvidt de følger NKKs regler og retningslinjer. Saken gjelder hundeavl generelt og på rasenivå. DN har gjennom rettssaken vært tydelig på at vi mener oppdretterne som er en del av saken representerer «best practice» innenfor oppdrettermiljøet, men at selv ikke det man i NKK-systemet regner for å være «best practice», er godt nok for hundene våre. DN tar sterk avstand fra hets og trusler som disse oppdretterne sier de har opplevd i forbindelse med denne saken. DN tar avstand fra all hets mot både hundeeiere og oppdrettere av de aktuelle rasene.

Rettssaken handler heller ikke om konsekvensene av at retten slår fast at det er forbudt å avle videre på de to rasene med dagens genmateriale. Selv om det har vært mye nevnt, så handler saken altså ikke om kryssavlsprosjekter, eller om risikoen for ulovlig import. Dette er selvsagt også kjempeviktige temaer, som DN jobber aktivt med, men de ligger utenfor det domstolen skal avgjøre.

Denne rettssaken vil altså ikke løse alle utfordringene med dagens hundeavl. Men en dom i DNs favør vil bety at man ikke kan fortsette som før – og det er viktig å få slått fast. Arbeidet med å forhindre uetisk avl og sørge for å at det avles frem friske hunder vil likevel måtte fortsette også i etterkant av rettssaken, uavhengig av resultat. Derfor har DN siden 2018, arbeidet med å få på plass en forskrift for bedre regulering av hundeavlen[8].

 

Mener DN at saken hører hjemme i rettssystemet?

DN mener at norske domstoler har full anledning til å ta stilling til de spørsmålene som saken gjelder, og at saken derfor «formelt» hører hjemme i rettssystemet. Men DN hadde selvfølgelig ønsket at man kunne løse problemene med uetisk avl uten domstolenes hjelp. Grunnen til at DN til slutt valgte å gå til rettssak er at andre metoder ikke har fungert i tilstrekkelig grad. Verken NKK eller raseklubbene vil ta inn over seg hvor store utfordringene faktisk er, og iverksette kryssavlsprosjekter.

 

Hvorfor fungerer ikke dagens NKKregisserte avlsarbeid?

NKK og raseklubbene fokuserer på enkelsykdommer hos enkeltdyr i stedet for alle diagnoser hos alle individer. De mangler også tilstrekkelige databaser over sykdommer og slektskap. I NKKs database Dogweb registreres kun et fåtall diagnoser fra et fåtall individer. Diagnosene som registreres er de som raseklubben har fattet interesse for og ikke nødvendigvis de vanlige eller alvorlige lidelsene hos rasen. Når en lidelse blir svært vanlig er den ikke lenger mulig å bruke som utvelgelseskriterium i avlen, for da blir det for få hunder som kan brukes i avl. Dette er tilfellet for flere sykdommer hos ulike raser. Tester rettet mot én sykdom som enkeltstående tiltak i et avlsopplegg er feilslått taktikk ettersom det fort blir overfokus på denne egenskapen, og man nedprioriterer det faktum at hele hunden må fungere.

 

NKK estimerer selv at kun cirka 13,6% av hundene brukes i avl. Overforbruk av få avlsdyr gir liten genetisk bredde. Det bør altså tilrettelegges for at det er lettere å bruke hunder i avl. Utstilling bør ikke stå til hinder for dette.

Innavlsgraden i DogWeb er ukorrekt blant annet fordi denne nullstilles ved importert hund[9]. Den baserer seg også på svært få generasjoner, og sier derfor ingenting om genomisk slektskap- det som må sies å være fasit i denne sammenhengen. Innavlsgraden i Dogweb tar altså ikke høyde for verken opphavspopulasjon (som kan være svært få individer) eller flaskehalser underveis, og er dermed et ubrukelig verktøy.

Avlsarbeidet analyseres ikke, og endres dermed heller ikke i stor grad. Det framstår som at det mangler feedback-mekanismer både på utvalgte helsetester og eget avlsarbeid.

Vårt budskap er at dyrene fortjener det beste vi har av fagkompetanse. Avl i små, lukkede populasjoner er svært komplekst, og det bør være en selvfølge at slik avl styres av fagfolk med kompetanse og verktøy innenfor genetikk. Utstilling er ikke en egnet metode for å plukke ut avlsdyr. Utvelgelsen må baseres på helhetlig genetikk, helsedata og egenskapsdata for populasjonen.

 

Har DN noen gang hatt en liste over raser de skal «ta»?

Nei. Vi ønsker en fortolkning av ordlyden i avlsparagrafen, og gjør dette nå med disse to rasene.

DN ønsker ikke å kjøre flere slike saker i retten. Vi ønsker varige endringer som sikrer at alle hunder (uavhengig om det er rase, blanding eller designhund) avles med god funksjon og helse.

 

Ønsker DN forbud mot ulike raser?

Nei.

Vi ønsker å bevare rasene, men de må få bli friske. Etter mange tiår med lekmannsforståelse av avl som dominerende innenfor rasehundavlen, sitter vi i dag igjen med noen raser med så mye sykdom[10] og innavl[11] at man ikke kan fortsette avl innenfor deres gjenværende genetiske materiale.

Vi trenger forskjellige hundetyper til ulik bruk. Men avlen av hunder må foregå i tråd med norsk lov. Slik det foregår i dag, legger avlssystemene innenfor mye av raseavlen til rette for lovbrudd. Dette kan ikke fortsette.

 

Vil DN blande raser helt vilt og hemningsløst?

Nei. DN ønsker MER og BEDRE organisering av hundeavlen, og at det må gjelde alle individer- både rasehunder, designerhunder og blandingshunder. Vi ønsker at alle hunder skal selges med estimerte avlsverdier for lynne, funksjon og helse, og genomisk slektskap[12]. Dette er i tråd med EU sine retningslinjer for hundeavl[13], som både oppdrettere, kennelklubber, dyrevernorganisasjoner og myndighetene burde kunne enes om.

Genetikere må på banen i hundeavlen- slik som er en selvfølgelighet hos produksjonsdyr. Tiden hvor seleksjon av avlsdyr gjøres av eksteriørdommere, med hovedfokus på utseende, må være over. Prisen hundene har måttet betale for denne type uvitenskapelig avlspraksis, kan nesten ikke beskrives med ord. Hundene stammer fra ulven og så ikke ut som de gjør i dag før mennesker begynte med raseavlen. Lidelsene disse hundene lever med er med andre ord menneskeskapte.

 

Hva mener DN om BOAS-programmet?

BOAS-programmet[14] er laget av anerkjente forskere, og vi betviler ikke vitenskapeligheten i metoden.

MEN: BOAS-gradering vil ikke løse helseutfordringene i en rase som f.eks. engelsk bulldog. Dette er fordi denne rasen har

  • høy innavlsgrad og lukket stambok
  • mange andre sykdommer[15]
  • I tillegg er det hos engelsk bulldogg påvist minst 3 ulike gener viktige for å utvikle BOAS, som er fikserte i rasen (dvs at alle individer har disse genene)[16]

Å teste for en enkeltsykdom som BOAS vil altså ikke gi den nødvendige avlsfremgang. Dels fordi alle engelske bulldog har BOAS i en eller annen grad. Det er allerede begrenset med gener innenfor dagens bulldogpopulasjon. Hvis man velger ut avlsdyr basert på BOAS-gradering blir det svært få hunder å velge mellom, og innavlen blir ytterligere forsterket. I tillegg ser man bort fra at disse hundene også har en rekke andre sykdommer, som potensielt kan bli mer utbredt. Et annet poeng er at BOAS-testen ser kun på respirasjon, ikke på de andre problemene som kommer i kjølvannet av å ha dette syndromet, slik som f.eks varmeregulering[17].

Forskerne på Cambridge som har startet BOAS-programmet, har forklart at man håper på å se en avlsfremgang etter 10-15 år med gradering. Det betyr altså i «best case scenario» 10-15 år til med pusteproblemer og lidelser hos bulldoggene våre. Dette mener vi at avlsparagrafen i dyrevelferdsloven uansett ikke åpner for. Departementet har blant annet uttalt i Stortingsproposisjonen til loven[18] at «Departementet legger til grunn at avl må vurderes i henhold til denne bestemmelsen, uavhengig av om det er satt en målsetting om over tid å avle bort uheldige egenskaper.»

Det er ikke selve BOAS-testen (altså at det finnes ulik grad av pusteutfordringer og at man derfor kan kategorisere hundenes pustevansker) vi er kritiske til, men vi mener det blir helt feil å avle videre på syke hunderaser på bakgrunn av en enkeltstående helsetest.

Hadde BOAS-testen f.eks. vært brukt som en del av et større vitenskapelig utkrysningsprosjekt, kunne den bidratt med noe bra for hundene våre.

 

Har DN forsøkt å sabotere BOAS-graderingen til NKK?

Nei.

DN mener at en slik gradering er uhensiktsmessig og ikke vil løse problemene hos engelsk bulldog. Som nevnt over har alle engelsk bulldog dette syndromet i en eller annen grad, og man vet om i hvert fall tre forskjellige gener som syndromet er knyttet til, og som alle engelske bulldog har to kopier av (fikserte gener). Disse genene kan man altså ikke avle bort uten å krysse inn friske gener. Også hunder med BOAS grad 0 har dårligere O2 opptak enn andre hunder[19]. Det er altså ikke snakk om friske hunder.

På blant annet dette grunnlag mener vi derfor at veterinærer og andre fagfolk ikke bør delta i slike helseprogrammer, slik de benyttes i dag. Veterinærer bør ikke legitimere uetisk avl ved å sette sitt godkjentstempel på enkelttester som ikke gir bedre helse og liv for hundene våre[20].

 

 

Har DN sendt ut brev til ulike veterinærer med informasjon om at de ikke bør delta i BOAS-graderingen?

Vi har på generelt grunnlag uttalt oss om hva vi mener om BOAS-graderingen og hvorfor den er uhensiktsmessig, og vi har vært i kontakt med veterinæren i England som opprettet BOAS-testen. Vi har derimot aldri sendt brev til enkeltveterinærer i Norge om deres involvering i BOAS-gradering.

 

Mener DN at kryssavl er en magisk, quick fix?

DN mener at vitenskapelige kryssavlsprosjekter som utføres av genetikere er den eneste måten man kan redde raser som har både høy innavlsgrad og stor sykdomsbyrde. Skal man virkelig bevare rasene våre, er dette måten å gjøre det på. Helseresultatene man får av kryssavl kan komme raskt, men vitenskapelig forankring er viktig[21].

 

Har DN noen løsning på hundeavlen?

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker MER og BEDRE organisering av hundeavlen, og at det må gjelde alle individer- både rasehunder, designerhunder og blandingshunder. Vi ønsker at alle hunder skal selges med estimerte avlsverdier for lynne, funksjon og helse, og genomisk slektskap. Dette er i tråd med EU sine retningslinjer for hundeavl, som både oppdrettere, kennelklubber, dyrevernorganisasjoner og myndighetene burde kunne enes om.

Genetikere må på banen i hundeavlen- slik som er en selvfølgelighet hos produksjonsdyr. Tiden hvor seleksjon av avlsdyr gjøres av eksteriørdommere, med hovedfokus på utseende, må være over. Prisen hundene har måttet betale for denne type uvitenskapelig avlspraksis, har vært alt for høy i alt for lang tid. Hundene stammer fra ulven og så ikke ut som de gjør i dag før mennesker begynte med raseavlen. Lidelsene disse hundene lever med er med andre ord menneskeskapte.

 

 

[1] http://www.terrierman.com/mcgreevey-some-practical-solution-dog-breeding.pdf lastet ned 16.11.22

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1480687/pdf/canvetj00077-0023.pdf lastet ned 16.11.22

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1748-5827.1963.tb01301.x lastet ned 16.11.22

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/WLEWQ/et-hundeliv lastet ned 16.11.22

https://www.nationen.no/dyrevelferd/massivt-opprop-mot-uetisk-hundeavl/ lastet ned 16.11.22

[2] https://www.dyrebeskyttelsen.no/aerlig-talt/hvorfor-er-informasjonsarbeid-utilstrekkelig/

[3] https://www.dyrebeskyttelsen.no/wp-content/uploads/2022/01/Dom-i-sivil-sak-meddommere_20-169475TVI-TOSL04_Redacted.pdf

[4] https://cgejournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40575-022-00118-5 lastet ned 10.11.22

[5] https://bvajournals.onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1136/inp.m1869 lastet ned 10.11.22

[6] Cavalier king charles spaniel RAS v2.pdf (nkk.no) lastet ned 16.11.22

[7] https://www.instituteofcaninebiology.org/blog/cavaliers-are-in-trouble lastet ned 16.11.22

[8] https://www.dyrebeskyttelsen.no/2022/01/06/brev-om-forskrift-til-%C2%A7-25-i-dyrevelferdsloven/ lastet ned 16.11.22

[9] http://www.nnk-newf.com/div/innavlsberegning_dogweb.pdf lastet ned 10.11.22

[10] https://journals.plos.org/plosgenetics/article?id=10.1371/journal.pgen.1007361 lastet ned 10.11.22

[11] https://cgejournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40575-021-00111-4 lastet ned 10.11.22

[12] https://www.youtube.com/watch?v=oDSuFHrshU0 lastet ned 10.11.22

[13] https://food.ec.europa.eu/system/files/2020-11/aw_platform_plat-conc_guide_dog-breeding.pdf lastet ned 5.11.22

[14] https://www.vet.cam.ac.uk/research/boas lastet ned 16.11.22

[15] https://cgejournal.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40575-022-00118-5 lastet ned 16.11.22

[16] https://stud.epsilon.slu.se/14846/8/johansson_e_190704.pdf lastet ned 16.11.22

https://journals.plos.org/plosgenetics/article?id=10.1371/journal.pgen.1007850 lastet ned 16.11.22

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5462623/ lastet ned 16.11.22

[17] https://www.nature.com/articles/s41598-020-66015-8 lastet ned 10.11.22

[18]https://www.regjeringen.no/contentassets/4c83935a183e45ea92761d8b864383dd/no/pdfs/otp200820090015000dddpdfs.pdf

[19] https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/27159898/ lastet ned 10.11.22

[20] https://nvt.vetnett.no/journal/2020/5/m-52/%C3%86rlig_talt:_Helsetester_legitimerer_uetisk_avl lastet ned 16.11.22

[21] https://www.tyr.no/storfekjottproduksjon/krysningsavl/ lastet ned 16.11.22