De ypperste ekspertene og forskerne fra ulike steder i verden forklarte for retten hvor ille det faktisk står til med disse to hunderasene. Det er bred enighet om at kryssavl er den beste måten å redde de to rasene på.
Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
D e ypperste ekspertene og forskerne fra ulike steder i verden forklarte for retten hvor ille det faktisk står til med disse to hunderasene. Det er bred enighet om at kryssavl er den beste måten å redde de to rasene på.
Annen jus enn i tingretten
Kjernen i saken er en uenighet mellom Dyrebeskyttelsen Norge (DN) og Norsk Kennel Club (NKK), raseklubbene og oppdretterne om hvordan ordlyden i avlsparagrafen i dyrevelferdsloven (§25) skal forstås.
Dommen fra Oslo tingrett i januar gikk i hundenes favør, og Dyrebeskyttelsen Norge fikk medhold på alle punkter.
Når saken nå er oppe for lagmannsretten har det kommet inn et nytt, juridisk spørsmål som ikke tingretten så på. NKK prøver i denne runden å argumentere for å få saken ut av domstolene ved å så tvil om at dette er noe norsk domstol i det hele tatt kan se på. DN mener at det ikke er tvil om at saken hører hjemme i domstolene. Her er partene dermed også uenige. Lagmannsretten skal derfor også ta stilling til dette.
Kryssavl for friskere dyr
Dyrebeskyttelsen Norge har siden 2018 bedt NKK om å igangsette vitenskapelig basert kryssavl for de mest utsatte hunderasene som både har høy sykdomsbyrde og høy innavlsgrad. Det er helt klart at et forlik hadde vært den beste løsningen, men kun dersom det igangsettes vitenskapelige baserte kryssavlsprosjekter for å redde de to rasene saken gjelder. Fagfolk på begge sider er enige om at kryssavl er den raskeste måten å forbedre helsen til disse rasene og at dette kan forhindre at mange hunder blir født i lidelse.
NKK har på sin side stått fast ved at disse rasene skal være av ren rase, og at kryssavl ikke er aktuelt. Dette er et urovekkende standpunkt som strider mot vitenskapen og går kraftig på bekostning av helse, velferd og hundens livslengde.
At NKK som en stor samfunnsaktør i hundeverdenen motsetter seg en vitenskapelig tilnærming til hundeavl der både hundens lynne, helse og funksjon blir hensyntatt, er både uforståelig og svært alvorlig. Vi trenger mange ulike hunderaser, men avlen må ta hensyn til hundenes ve og vel og ikke slik som i dag der raserenhet er viktigere enn helse. Hundene våre betaler en skyhøy pris for dette, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Skal vi få bukt med vår tids største dyrevelferdsproblem hos hund må vi ta i bruk estimerte avlsverdier for både egenskaper som funksjon, lynne og helse, og i tillegg slektskapsgenetikk. Dette skriver også EU i sine retningslinjer for hundeavl. EUs retningslinjer for hundeavl er et godt skrevet dokument som alle dyrevelferdsorganisasjoner, oppdrettere, kennelklubber og myndigheter bør kunne enes om. Dyrebeskyttelsen Norge ber om at disse retningslinjene blir gjeldene for hundeavl også i Norge, slik at avlen blir bedre regulert enn i dag.
7 fakta om denne saken
- Dyrebeskyttelsen Norge mener det er behov for mange ulike hunderaser med ulike egenskaper
- Dyrebeskyttelsen Norge ønsker ikke å ta flere raser til retten, og håper at det som har kommet fram i tingretten er tilstrekkelig til at man endrer måten hunder blir avlet
- Dyrebeskyttelsen Norge tjener ikke penger på denne saken og har ingen bindinger til noen andre organisasjoner, dyreklinikker eller mediehus når det gjelder hundeavl
- Dyrebeskyttelsen Norge mener at flere hunder bør få valper slik at man i større grad enn i dag bevarer det genetiske mangfoldet innad i rasene på best mulig måte
- Det er viktig at det fødes nok valper i Norge slik at det ikke blir lukrativt å smugle inn hunder
- Dyrebeskyttelsen Norge arbeider for at EUs retningslinjer for hundeavl skal gjelde i Norge og at disse retningslinjene skal bli førende for all hundeavl. Dette er retningslinjer som Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, dyrevelferdsorganisasjonene og kennelklubben bør kunne enes om
- Dyrebeskyttelsen Norge mener at Mattilsynet må få på plass teknologiske verktøy til slik at tilsynet med hundeavlen kan effektiviseres
