Håper lagmannsretten står på hundenes side

Problemet med dagens hundeavl er at avlen i for stor grad har vært basert på hundens utseende. I løpet av de siste 50-100 årene har hundene våre derfor forandret seg mye. Slektskapet eller innavlen er nå skyhøy, og mange raser lider av flere alvorlige arvelige sykdommer.

Dyrebeskyttelsen Norge (DN) og Norsk Kennel Klub (NKK) er uenige om hvordan ordlyden i avlsparagrafen i dyrevelferdsloven (§25) skal fortolkes, og derfor havnet saken i rettssystemet. DN har hele tiden vært klar på at vi kan være villig til å forlike saken dersom det igangsettes tilfredsstillende vitenskapelige kryssavlsprosjekter på disse to rasene. NKK har på sin side stått fast ved at hundene skal være av ren rase, og at kryssavl ikke er aktuelt. Dette er et overraskende standpunkt som går på bekostning av helse, velferd og hundens livslengde. Dermed fortsetter saken i rettssystemet.

I over 20 år har det vært forsøkt med informasjon og dialog. I mellomtiden blir situasjonen for mange av rasehundene våre verre. En rase som fransk bulldog har nå en gjennomsnittlig levealder på bare 4,5 år. Alle cavalierer har, gjennom menneskestyrt avl, de anatomiske trekkene som kan føre til ekstrem hodepine. Alle engelske bulldoger har redusert pustefunksjon sammenlignet med hunder med normal nese. Hundene våre lider altså på grunn av oss mennesker. Vi har kunnskap, teknologi og rammeverk til å avle hundene friske. Dermed svikter vi hundene våre ved å la dette fortsette!

At det nå er igangsatt BOAS-testing på bulldoggen for å bedre rasens pustefunksjon, vil ikke løse problemene.

Det hjelper ikke å teste for enkeltsykdommer, når rasen har mange problemer. Svært mange engelske bulldogger har ortopediske problemer, cirka 50 prosent har hudproblemer, og ca. 40 prosent har øyeproblemer, bare for å nevne noen eksempler. Alle cavalierer har de anatomiske forandringene som kan gi kronisk selvmordshodepine, allikevel screenes svært få av hundene. Man håper at problemet skal løse seg ved å avle på hunder som er tre år eller eldre.

Dette er eksempler på lidelser som man ikke tar høyde for i avlsarbeidet.

Det er altså selve avlsarbeidet som er kritikkverdig. Avlen tar ikke hensyn til at hele hunden må fungere for å kunne få et godt og langt liv. Det er vi mennesker som har satt hundene våre i denne situasjonen, de er ikke slik fra naturens side. Det er derfor soleklart for de aller fleste at vi også må ta ansvar for å rydde opp i det uføret vi har satt disse hundene i.

Hunder kan avles friske. I Norge har vi både kunnskapen og teknologien som trengs for å få til dette. Hvorfor det tviholdes på gamle, oppkonstruerte ideer om at ren rase skal trumfe alt annet i avl av hund, er vanskelig for oss å forstå. Oslo tingrett var klinkende klar i sin dom. Forskningen viser oss at både cavalieren og den engelske bulldogen har enorme sykdomsbyrder og er svært innavlet. Med dagens genmateriale er alt håp om å kunne avle disse rasene friske, og samtidig følge norsk lov, borte. Den eneste måten å redde disse rasene på, er ved å krysse inn friske hunder.

Den finske cavalierklubben har forstått dette og nylig enstemmig vedtatt at kryssavl skal igangsettes i Finland. Dette begrunner de med at «rasen har ikke nok- og trolig ingen- linjer som ikke er predisponert for hjertesykdom og nevroligisk lidelse».  De skriver også at import over landegrenser ikke hjelper, ettersom mangel på genetisk mangfold gjelder hele den vestlige populasjonen av cavalierer.

Hundene våre har ventet lenge på at kennelklubb-miljøet i Norge også skal forstå dette og igangsette kryssavl, som er den eneste løsningen for raser som er i en genetisk krise. For hvert år som går uten at de som driver med avl tar grep, vil det fødes nye hunder til lidelse. Dette må ta slutt, og vi må begynne å ta hundenes ve og vel på alvor.

Felles retningslinjer for hundeavl