Spørsmål om hundeavlsdommen i Oslo tingrett

D et er overveldende hvor mye støtte Dyrebeskyttelsen Norge og hundene våre har fått i denne saken. Tusen takk! Vi får mange spørsmål om dommen i Oslo tingrett. Her har vi samlet svar på noe av det mange lurer på. Hvis noe mangler og du sitter inne med andre spørsmål, send gjerne e-post til post@dyrebeskyttelsen.no.

For det første betyr dommen at en uavhengig domstol med tre høyst kvalifiserte dommere etter en svært grundig prosess er enig med Dyrebeskyttelsen Norge at genmaterialet til cavalier og engelsk bulldog ikke kan videreføres i dagens form.

Dommen er ennå ikke rettskraftig. Det vil si at den kan ankes til høyere domstoler.

Hvis dommen ikke ankes, eller høyere domstoler er enig med tingretten, retter dommen seg formelt sett kun mot partene i saken. Da vil det være etablert at de saksøkte oppdretterne ikke kan avle cavalier og engelsk bulldog, uten å sette i gang kryssavl. For NKK og raseklubbene er det litt mer uklart hva dommen vil innebære konkret, ettersom de ikke selv avler hunder. Dyrebeskyttelsen Norge mener dommen må forstås slik at de i hvert fall er forpliktet til å avstå fra å bidra til videre avl av disse rasene inntil videre. Herunder avstå fra å registrere disse rasene.

Det er likevel viktig at dommen åpner for at kryssavl vil kunne være egnet til å gjøre avlen lovlig. Ved å krysse inn andre gener på en måte som kompenserer for utfordringene skapt av den historiske avlen, vil dette antagelig kunne skje innenfor lovens rammer. Cavalier-klubben har tidligere fått innledede godkjennelse for å starte et kryssavlsprosjekt av den engelske kennelklubben. En endelig dom vil derfor ikke innebære en sluttstrek for rasene så lenge helseutfordringene faktisk blir tatt på alvor.

Nei. Oslo tingrett har tolket dyrevelferdsloven § 25 med tanke på disse to rasene.

Det er ingen grunn til å tro at tingretten hadde kommet til en annen konklusjon hadde saken vært rettet mot uregistrerte oppdrettere.

Forbudet følger formelt sett direkte av dyrevelferdsloven § 25. Denne loven er fra 2009 og forbudet har dermed vært gjeldende siden da. Tingrettens dom bidrar til å tydeliggjøre at denne typen avl er lovstridig. Før dommen var det lettere å være uenig i lovtolkningen.

Etter dommen er det vanskeligere å være uenig. Det er likevel først når dommen blir rettskraftig (altså ikke anket eller avgjort endelig av høyere instans) at det blir endelig avklart at § 25 må forstås som et forbud slik Dyrebeskyttelsen Norge mener.

Åpner dommen opp døra for undergrunnsavl, smugling, ulovlig import og valpefabrikker?