Dyrebeskyttelsen Norge reagerer på at Klima- og miljødepartementet 27. august omgjorde Miljødirektoratets vedtak om at fasaner og rapphøns ikke skulle settes ut i norsk natur i 2021.
Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
M iljødirektoratets avslag på søknader om utsetting av fasaner og rapphøns til trening av fuglehunder bygger blant annet på at mange av fuglene, som ikke er naturlig hjemmehørende i norsk natur, trolig sulter og fryser i hjel i løpet av høsten og vinteren. Miljødirektoratet har med dette vedtaket tatt hensyn til dyrevelferden.
Omgjøringen tar ikke hensyn til dyrevelferden
Dyrebeskyttelsen Norge mener at Klima- og miljødepartementet, ved å omgjøre Miljødirektoratets vedtak, kun tar hensyn til at det ikke medfører store konsekvenser for naturmangfoldet, og at slik utsetting har foregått i flere år. Ifølge blant annet St.meld.nr. 12 om dyrehold og dyrevelferd, bør ikke tradisjon være et argument for å sette dyrevelferden til side. I tilfeller der det er usikkerhet rundt dyrevelferden, mener vi at tvilen må komme dyrene til gode. Det gjør det ikke i dette tilfellet.
Dyrebeskyttelsen Norge mener det også vil være belastende for fuglene at de brukes flere ganger i uken til hundetrening. Tidligere har hitrening på rev blitt forbudt på grunn av dårlig velferd for reven.
Bedre med kontrollert avliving
Klima- og miljødepartementet viser også til at fuglene kan settes ut fordi de allerede er oppdrettet og alternativet vil være kontrollert avliving av dyrene. Det at fuglene blir satt ut i naturen, mener vi vil gi større grad av lidelse enn om de blir avlivet på en dyrevelferdsmessig riktig måte.
Selv om er bestilt en rapport for økt kunnskap på dette området, mener vi at dagens informasjon viser at mange fugler lider og dør fordi de ikke er egnet til å klare seg i norsk natur vinterstid. Dermed må slik utsetting av fugl ansees å være brudd på dyrevelferdsloven.
Dyrevelferdsmyndighetene må på banen
Dyrebeskyttelsen Norge mener Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet må komme på banen i denne saken. Dette handler i all hovedsak om dyrevelferd, og ikke naturmangfold og miljøpåvirkning.
Dyrebeskyttelsen Norge har sendt en klage til Klima- og miljødepartementet angående omgjøringen av Miljødirektoratets vedtak. Brevet er også sendt til Landbruks- og matdepartementet og Mattilsynet.
