EUs plattform for dyrevelferd har sett på hvordan et felles system kan forhindre juks med ID-merking og hvordan alle EU/EØS-land skal ha tilgang til informasjon på alle registrerte hunder. Dette er gode nyheter, både for hunder og hundekjøpere.
Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Shutterstock.
D yrebeskyttelsen Norge synes forslaget om felles identifisering og registrering av hunder i EU er veldig positivt. De siste årene har det vært en stor andel smuglerhunder og hunder med falske papirer som har kommet til Norge. Dårlig velferd, sykdom og risiko for avliving er noe av det disse hundene utsettes for.
Dagens system gjør det mulig å jukse
Slik det er i dag, er det få felles regler når det gjelder bruk av ID-chip og avleser innenfor EU. Dette har medført at det har blitt utviklet helt ulike identifikasjonssystemer og nesten ingen av disse systemene kan garantere at dyrene får en unik ID. På den måten kan dyr få falsk ID eller flere dyr kan få samme ID. I tillegg er det nesten ingen av identifikasjonssystemene som krever at dyrets passnummer knyttes opp mot ID-nummeret.
Andre utfordringer er blant annet at pass ikke utstedes rutinemessig når dyret ID-merkes og at det er ulike regler for hvem som kan kjøpe og sette ID-chip i de forskjellige landene, noe som gjør det relativt enkelt å jukse med ID-chip, pass og andre papirer.
Behov for bedre verktøy
Prosjektgruppens forslag til endringer er nå på høring blant medlemslandene. Her foreslås det blant annet en standardisering for koding av ID-chip og avleser (transponder), at alle hunder må identifiseres og registreres innen en gitt tidsramme og at det skal utføres av veterinær eller annen kvalifisert person.
I tillegg foreslås det at det unike ID-nummeret blir koblet sammen med et unikt passnummer, samt at alle land har tilgang til databaser med denne informasjonen.
Stor nytteverdi
I tillegg til å forhindre ulovlig handel over landegrenser, vil disse endringene også være viktige på flere andre områder. Ved å for eksempel registrere dyrs eierhistorikk, vil det kunne være et godt hjelpemiddel for tilsynsmyndighetene ved behov.
Dyrebeskyttelsen Norge mener forslaget også bør gjelde andre familiedyr enn hund. På den måten kan blant annet ulike lovbrudd straffeforfølges i større grad.
