Skip to main content

Her kommer noen tips til hvordan du kan stelle uteområdet ditt uten å la det gå på bekostning av helse og velferd hos både familiedyr og ville dyr.

Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Toppbilde: Shutterstock.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Dyrenes Forsvarer 2.2021. 

 

S å fort snøen har gått, fylles hagesentrene opp med ivrige nordmenn som skal ordne i uteområdet sitt. Det er mange fallgruver man skal være obs på, slik at man ikke ender med å skade dyr og mennesker.

 

Trimming og hogging av busker og trær

Mange busker, planter og trær skal beskjæres og trimmes om våren. Ifølge naturmangfoldloven §6 skal man være aktsom for å ikke gjøre skade på mangfoldet i naturen. Alle dyr og deres reir og egg er fredet i hekke- og yngleperioden. Du skal derfor være påpasselig slik at du ikke ødelegger for fugler og andre dyr.
Som en grei huskeregel skal man undersøke trær og busker nøye, før man går i gang med hekkesaksen. Finner du reder med egg, eller unger, skal du la treet være i fred frem til ungene har forlatt redet. For de fleste fugler, tar dette et par uker. Ekornunger forlater ikke bolet før de er cirka seks uker gamle.
Dyrebeskyttelsen Norge får svært mange henvendelser hvert år, som gjelder ødelagte egg eller skadde/døde fugleunger og ekornunger. Brudd på naturmangfoldloven kan som ytterste konsekvens føre til bøter eller fengselsstraff. Vi ber derfor alle om å vise hensyn, før man går i gang med trimming.
Humle og lavendel. Foto: Shutterstock.

Lavendel er en av mange planter som tiltrekker seg pollinatorer som humler og bier. Foto: Shutterstock.

Robotgressklippere

Stadig flere lar kjedelige oppgaver som å klippe gresset bli utført av robotgressklipperen. En nysgjerrig katt, hund eller kanin kan raskt bli alvorlig kvestet av gressklipperen, om man bruker denne uten tilsyn.
Dette gjelder også andre dyr, som pinnsvin. Pinnsvins normale reaksjon på frykt, er å rulle seg sammen til en ball, hvorav «piggene» skal virke avskrekkende overfor rovdyr. Disse dyrene er derfor ekstra utsatt for å bli skadet eller drept av robotgressklippere. Dyrebeskyttelsen Norge oppfordrer alle til å unngå bruk av robotgressklippere om kvelden og frem til tidlig morgen, da dette er tidspunktet av døgnet da pinnsvin er mest aktive. Slike anretninger burde heller aldri brukes uten tilsyn.

 

Ugressmidler og skadedyrbekjempere

Kjemiske midler for å bekjempe ugress og skadedyr kan være fristende, i stedet for å jobbe aktivt med å stelle og luke bed og områder i hagen din. Ulempen med mange av disse midlene er at de også kan skade naturmangfoldet og ulike dyr.

Det er ikke uvanlig at familiedyr ender hos veterinæren med forgiftning, eller at ville dyr som pinnsvin og grevling dør som følge av giftige kjemikalier. Er man plaget av ugress, midd eller lus, oppfordres det til å høre med hagesentre om dyrevennlige metoder. En løsning av eddik og vann på ugresset, eller å helle på kokende vann, kan ofte være nok til å holde ugresset i sjakk. Grønnsåpe og løk, sies å være effektivt mot lus. Vær obs på at løk er giftig for hunder og katter, så unngå dette eller hold familiedyret unna hvis du skal bruke løk.

Jevnlig luking av bed som forebygging, er langt bedre enn å bruke giftige kjemikalier som skader dyr og miljøet.

 

Brunsnegler

Dyrebeskyttelsen Norge får med jevne mellomrom henvendelser vedrørende brunsnegler, og hvordan man skal bekjempe disse. Det finnes svært mange kreative metoder for å ta livet av brunsnegler, og flere av dem bryter med dyrevelferdsloven.

Å strø salt på snegler eller bruke gift, er to metoder vi fraråder. Dette er mishandling, samtidig som at du utsetter andre dyr for forgiftning. Skal du ta livet av snegler, velg en metode som er rask og effektiv. Å klippe de i to, skal være den mest skånsomme metoden, og sneglen dør raskt. Et godt tips for å unngå brunsnegler, er å plante vekster som sneglen ikke liker. Lavendel og diverse krydderurter, er av liten interesse ifølge hagesenteret Hageland.

Flere fugler spiser brunsnegler. Ved å sette opp fuglekasser i hagen, tiltrekker du deg kanskje også fuglearter som spiser brunsnegler. Har du en stor tomt og en dam, er moskusender ypperlige brunsneglejegere. Men, som med all annen bekjempelse, er den beste løsningen å forebygge problemet. Brunsneglene legger ifølge en artikkel i Aftenposten, cirka 400 egg mot slutten av sommeren. Kommer du over klaser med hvite egg på fuktige steder i hagen, eksempelvis under stener, kan disse fjernes for å forhindre mengden av brunsnegler til neste år.

Egg fra brunsnegler. Foto: Shutterstock.

Egg fra brunsnegler dukker ofte opp om sensommeren. Foto: Shutterstock.

Dyrevennlige planter

Bier, humler og andre pollinatorer er i tilbakevekst på verdensbasis, noe som vil kunne ha dramatiske konsekvenser både for naturen og oss mennesker. Ved å plante bie- og humlevennlige planter og blomster i hagen, vil man også kunne hjelpe disse nyttige insektene med å gjøre jobben sin.
Skal du plante blomster, oppfordrer vi til å ta turen innom et hagesenter for å høre om de har planter som tiltrekker seg pollinatorer. Stadig flere velger også å la visse områder av hagen få vokse i fred, slik at disse kan bli et yndet sted for insekter og andre dyr, som pinnsvin. Hva med å dyrke din egen blomstereng, av ulike ville planter og blomster som dyr og insekter kan få ha i fred?

Giftige planter truer både mennesker og dyr

Mange vakre blomster er også dessverre svært giftige – både for oss mennesker og våre familiedyr. Før du går til innkjøp av planter til både inne- og utendørsbruk, burde du høre med hagesenteret om planten er giftig. Gullregn, skjermplanter og revebjelle, er bare noen av svært mange planter som er giftige for barn og dyrene våre, som hund, katt og kanin. Storhjelm er en populær staude, men også svært giftig, hvor hele planten (inkludert roten og stengelen) er farlig for to- og firbente.
  • Mistenker du at familiedyret ditt har blitt forgiftet, ring veterinær omgående for hjelp
  • Mistenker du forgiftning hos menneske, kontakt Giftinformasjonen på deres døgnåpne nummer: 22 59 13 22

 

 

Støtt vårt arbeid for dyrs velferd – bli medlem!