Ny ordlyd kan styrke dyrenes rettsvern

I flere år har Dyrebeskyttelsen Norge sett at de ulike aktørene som er involvert i hundeavlen har en tendens til å skylde på hverandre når avlen gir syke dyr. Det er også vanlig å legge skylden på føringer fra den internasjonale kennelklubben (FCI) og noen ganger er det til og med valpekjøper som får skylden.

Den nye ordlyden i loven er en presisering av dagens lovtekst slik at lovens intensjon blir tydeligere. Dette er svært gledelige nyheter. Dyrebeskyttelsen Norge og Dyrebeskyttelsen Norge Oslo og Akershus har i flere år jobbet for å sette fokus på uetisk avl gjennom kampanjen Ærlig talt, og skal til høsten møte Norsk Kennel Klub (NKK), to raseklubber og oppdrettere i retten for brudd på avlsbestemmelsen i dyrevelferdsloven § 25.

NKK mener imidlertid at «det ikke er hensiktsmessig at raseklubbene skal pålegges å ivareta formålet med bestemmelsene i loven» (Prop 128 L (2020-2021) på side 8-9). NKK mener de ikke kan sidestilles med tradisjonelle avlsorganisasjoner, ettersom de ikke driver med avl. Videre mener NKK at det ikke vil være praktisk mulig for frivillige i raseklubbene å ha ansvar for en avlsplan og avlsarbeidet til privatperson.

– Vi gleder oss over at avlsparagrafen nå får ny ordlyd. Strengere regulering av hundeavlen er noe vi har arbeidet med lenge og endelig bærer arbeidet vårt frukter. Det er overraskende for oss at NKK motsetter seg denne endringen. Dyrebeskyttelsen Norge mener det er helt nødvendig å plassere ansvaret for avlen hos de involverte aktører, slik at vi får bukt med et system der aktørene legger skylden for uetisk avl på hverandre, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

I lovforslaget som lå til grunn for Stortingets vedtak er departementet helt klare på at endringsforslaget innebærer en tydeliggjøring av at både dyreholdere, oppdrettere, avlsorganisasjoner og raseklubber har et ansvar for å overholde dyrevelferdsloven § 25». Dette er altså et ansvar de allerede hadde. Dyrebeskyttelsen Norge mener det er helt på sin plass å tydeliggjøre ansvaret for hundeavlen.

I dag foregår systematiske lovbrudd der alle parter skylder på hverandre. Den nye ordlyden vil forhåpentligvis bidra til å få bukt med dette. Loven må, i tråd med det uttalte formålet bak Stortingets vedtak, raskt følges opp med en forskrift som krever at man tar i bruk dagens vitenskap og dagens teknologi på en slik måte at det kommer dyrene våre til gode.

Den nye ordlyden i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd: