Landbruks- og matdepartementet har nå ute på høring forslag til endringer i § 25 i dyrevelferdsloven. Denne regulerer avl. Dyrebeskyttelsen Norge har i lang tid etterlyst en gjennomgang av paragrafen, og vi har flere poenger vi ønsker å få fram i denne høringen.
Tekst: Eva Hustoft, Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
F or en stund tilbake skrev Dyrebeskyttelsen Norge artikkelen «Historien om den sovende paragrafen». Nå vekkes § 25 endelig til liv!
Departementet forklarer forslaget om en lovendring med et behov for en tydeligere rettstilstand. Ny ordlyd skal blant annet gjøre det enklere å stille krav til hva avlsplaner skal inneholde om arvelige lidelser.
Departementet poengterer at også avlsorganisasjoner og klubber er omfattet av bestemmelsen, og ønsker med dette endringsforslaget å presisere dette. Vi forstår det sånn at dette endringsforslaget er en del av et pågående arbeid for å få på plass en forskrift til paragrafen, noe Dyrebeskyttelsen Norge lenge har etterlyst.
Vi mener at en forskrift til paragrafen må ansvarliggjøre på fire nivåer; på paraplynivå (for eksempel NKK), raseklubbnivå, oppdretternivå og dyrehelsepersonellnivå.
Dyrebeskyttelsen Norge mener det er helt essensielt at forskriften formuleres slik at den tvinger fram en modernisering av familiedyravlen, og at den baseres på dagens vitenskap og teknologi. På den måten vil Mattilsynet kunne effektivisere store deler av tilsynet med avlen, gjennom tilgang til databaser. I tillegg er tilgangen på helsedata fra dyr svært viktig i beredskapssammenheng.
Dyrebeskyttelsen Norge vil påpeke at det må settes krav til vitenskapelighet og langsiktighet i disse avlsplanene. Det må legges til rette for, og kreves, at de som avler gjør dette etter nåtidens kunnskap og teknologi.
Utvelgelsen av avlsdyr må basere seg på estimerte avlsverdier for helse, funksjon og mentalitet og eksteriør i tillegg til slektskap. Tiden hvor utvelgelsen av avlsdyr skjer på individnivå, kun på bakgrunn av utseende og noen få utvalgte helsetester må være forbi, en gang for alle.