Det er foreslått endringer i straffeprosessloven og straffeloven. I forbindelse med høringen mener Dyrebeskyttelsen Norge at dyr som blir brukt som maktmiddel i voldelige relasjoner må trygges. Vold mot dyr må også være skjerpende i saker om vold i nære relasjoner.
Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay.
D yrebeskyttelsen Norge er opptatt av dyrs rolle i saker om vold i nære relasjoner. Derfor mener vi det er helt nødvendig at lovverket håndterer komplekse voldskonstellasjoner der dyr blir brukt som et instrument i volden. For det første må politiet og Mattilsynet ha mulighet til å ta dyr i midlertidig forvaring også i andre situasjoner enn ved rene brudd på dyrevelferdsloven. For det andre må vold og trussel om vold mot familiedyr være skjerpende når det skjer som ledd i annen voldsutøvelse.
Krisesentre etterlyser hjelp til dyrepass
NRK Vestfold og Telemark kom 16.12.2020 med et rop om hjelp fra krisesentrene i de to kommunene. Begge etterlyser en fast støtteordning for dyrepass, siden det i dag ikke er mulig å ta med familiedyret på krisesentrene.
Artikkelen forteller at personer som har levd i familier med vold, ofte uttrykker at det har vært framsatt trusler om å skade familiedyret eller at dyret har blitt skadet som straff. Dette er med på å skape enorm frykt.
Familiedyr i midlertidig forvaring
Voldsproblematikk i nære relasjoner er ofte kompleks, og det er mange faktorer som er med på å vedlikeholde et voldelig forhold. Familiedyr kan være involvert på ulike måter. I tillegg til direkte fysisk vold (mishandling) mot familiedyret, kan dyret også brukes som et maktmiddel. Eksempler på dette er når det fremsettes trusler mot barn om å avlive familiedyret, eller kvinner som ikke våger å forlate en voldelig partner på grunn av frykt for hva som kan skje med dyret. Familiedyr kan slik være en viktig faktor i opprettholdelsen av en voldelig relasjon.
Dyrebeskyttelsen Norge oppfordret derfor i sitt høringssvar til at politiet og Mattilsynet må få myndighet til å ta dyr i midlertidig forvaring, også i andre situasjoner enn ved rene brudd på dyrevelferdsloven. Dette gjelder saker der det ikke nødvendigvis foreligger konkrete holdepunkter for at dyrevelferdsloven brytes. I husholdninger der mennesker blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt viser forskning at dyrene også står i fare for det samme. Frykten for at dyret skal utsettes for mishandling eller på annen måte bli skadelidende, er skadelig i seg selv. I slike tilfeller kan det være svært viktig for de involverte å vite at dyret har det trygt.
Dyr tortureres til døde for å straffe mennesker
Dyrebeskyttelsen Norge mener videre at det må være sterkt skjerpende når dyr for eksempel tortureres til døde for å straffe en annen person. Det finnes mange eksempler på at rettssystemet ikke klarer å fange opp slike alvorlige voldshendelser i form av tortur av dyr som et ledd i annen voldsproblematikk.
Ett eksempel er en dom fra Høyesterett der en mann knekte nakken på to katter for å hevne seg på sin tidligere ektefelle. Dette ble av Høyesterett kun vurdert som en feilaktig avliving av kattene. Den psykiske volden som ble utøvd mot tidligere ektefelle, ble ikke tillagt vekt.
Ett annet eksempel er en sak fra Agder lagmannsrett. Familiens hund ble ved flere tilfeller alvorlig forbrent. Brannskade er en sjelden skade hos dyr, men en vanlig skade når dyr utsettes for vold. Denne saken ble kun vurdert som brudd på dyrevelferdsloven. Domfelte ble tiltalt og dømt for å ikke ha beskyttet hunden mot skade, og for at veterinær ikke ble oppsøkt før det var gått flere dager etter skade. Saken ble ikke etterforsket som vold mot hunden, eller som et ledd i vold i nære relasjoner. Dyrebeskyttelsen Norge mener dette burde vært gjort. Den psykiske volden man må anta at barna og mor i huset har blitt utsatt for i forbindelse med hundens alvorlige skader, har ikke blitt tatt på alvor. Den domfelte fikk beholde familiens andre hund. I dette tilfellet mener vi domfelte burde vært fratatt retten til å holde dyr. Etter vårt syn må politiet og rettssystemet vurdere om hunden kan ha blitt mishandlet for å påføre et annet familiemedlem lidelse. Hvis det er tilfelle, må det vektlegges som et skjerpende element.
Dyrebeskyttelsen Norges erfaring er at de fleste voldshendelser mot dyr i dag blir henlagt. Dersom det foreligger tiltale, er det i all hovedsak etter dyrevelferdsloven. Vi mener straffeloven må utformes slik at både sårbare mennesker og dyr blir tilstrekkelig ivaretatt.
