ArtikkelNyheter

Rotter og mus i hus

Bilde av mus_Foto_Pixabay til nett

Høsten er her og vinteren er rett rundt hjørnet. Nå trekker smågnagere som mus inn, gjerne i hus og hytter. I år er det i tillegg museår på Østlandet, noe som betyr at det er ekstra mange mus som ønsker et varmere sted å være.

Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. 
R otter og mus går ofte under betegnelsen skadedyr, et begrep som brukes om dyr som gjør materiell skade og/eller er helseskadelige for mennesker eller andre dyr. Selv om både dyrevelferdsloven og viltloven prinsipielt gjelder for rotter og mus, er det gjort unntak fra forbudet mot bruk av gift og kjemikalier til avliving av dyr. Det kreves ikke godkjenning av fangstfeller, og det finnes heller ingen krav om kunnskap hos privatpersoner som skal bruke fellene.

Det viktigste er å forebygge

Mus søker etter hull og sprekker og kommer oftest inn i huset ved overgangen mellom grunnmur og kledning, og spesielt hushjørnene er utsatt. Det viktigste du gjør er å tette alle steder der mus og rotter kan komme inn, blant annet ved hjelp av musebørster. Unngå å ha busker og blomster tett inntil husveggen, noe som gjør det lettere for smågnagerne å oppholde seg i området ubemerket.
Et annet viktig tiltak er å fjerne alt spiselig som tiltrekker seg mus og rotter. På hytter må mat pakkes i tette beholdere. Hjemme er det viktig å unngå at matavfall og annen søppel blir oppbevart på en måte som tiltrekker seg mus og rotter.
Det er hyggelig å kunne sitte i vinduet og se på fuglene spise, men mating av hagefugler rett ved huset kan være medvirkende til problemer med mus og rotter. Mat fuglene, men unngå frømating rett på utsiden av huset. Gjør dette i stedet et stykke unna og gjerne i skogsområder i nærheten.

Har musa kommet inn vil den overvintre

Har musa først kommet seg inn, vil den bli værende. Du kan oppdage at du har fått besøk ved at du finner muselort, eller at dyrene har gnagd på ting som står fremme. I mange tilfeller lever musa blant annet i veggene eller under gulvet.
Det er ingen god ide å ignorere at du har fått besøk av smågnagere. Dette er dyr som har tenner som vokser hele livet og de slipes ned ved hjelp av gnaging. Mus og rotter kan lage store skader på boligen. I tillegg kan de overføre sykdom via avføringen, blant annet musepest, som smitter mellom dyr og mennesker. Har du fått muselort i huset, bør du ikke bruke støvsuger eller børste det vekk, siden musepest kan smitte ved at du puster inn støv fra muselorten som inneholder virus. Bruk heller våt klut for å tørke det bort.

Dyrevelferdsmessig fanging og avliving med feller

En god løsning er å bruke feller som fanger dyret levende, slik at det kan settes ut i naturen igjen et godt stykke unna boligen. Husk å slippe fangede mus og rotter ut i skogsområder, slik at dyrene har mulighet til å finne ly og klare seg gjennom vinteren. Slike feller vil kunne sette dyret i hjelpeløs tilstand (dyrevelferdsloven § 14b), og for å sikre dyrevelferden skal slike fangstfeller ha skjul, mat og vann for å unngå å stresse dyret unødig. Dersom dyret skal avlives etter innfangningen, skal det etter dyrevelferdsloven bedøves før avliving.
Feller som er forbudt å bruke, men som dessverre fortsatt er i bruk, er drukningsfeller og limfeller. Begge disse fellene er uegnet til å fange mus og rotter på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Drukningsfeller fører til en langsom og pinefull død. Rotter er gode svømmere og det kan ta flere døgn før de dør. Limfeller, hvor dyret blir sittende fast på underlaget, medfører også langvarig stress og lidelse.
De tradisjonelle klappfellene kan drepe momentant dersom de treffer riktig. Dessverre er det slik at i en del tilfeller blir dyret for eksempel sittende fast med en fot, eller andre kroppsdeler, og da utsettes de for stor grad av lidelse, gjerne over lang tid. En godt fungerende slagfelle blir sett på som en dyrevelferdsmessig god avlivningsmetode. Dersom fella skader dyret i stedet for at det dør, vil slagfella derimot gi et alvorlig dyrevelferdsproblem. Det finne mange ulike feller på markedet, og det er viktig å velge de fellene som gir best dyrevelferd.

Uansett hva slags felle du velger å bruke, er det viktig at de sjekkes ofte, slik at dyr som fanges levende eller som bare har blitt skadet av slagfellen, slipper langvarig lidelse.

Mus- og rottegift

Det er flere problemstillinger forbundet med bruk av gift for å avlive mus og rotter. De fleste muse- og rottegifter inneholder antikoagulanter, som virker blodfortynnende og gjør at dyr som får i seg giften dør av indre blødninger. Dette gir oftest en langsom og plagsom død. I tillegg er det større sjanse for at det forgiftede dyret beveger seg ut i naturen og blir spist av andre dyr som katt, hund, rev og rovfugler.
I fjor fikk Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger mange henvendelser om ville dyr og familiedyr med forgiftningssymptomer. Dette ble sporet tilbake til giften alfakloralose, som er en hurtigvirkende musegift. Giften gir narkose med nedsatt kroppstemperatur, og forgiftede mus dør av nedkjøling. Heldigvis har denne musegiften blitt forbudt å bruke for privatpersoner. Om du har litt av denne giften liggende skal du ikke bruke den opp, men levere den inn til egnet avfallsmottak.
Det er forbudt for privatpersoner å bruke musegift utendørs, og å bruke noen form for rottegift. Dersom musegift brukes, skal det være i lukkede åtebokser.

Alternative metoder

Ugler er gode jegere og lever i stor grad av smågnagere. I landlige områder kan man sette opp uglekasser. Dette vil tiltrekke seg for eksempel kattugler, som kan være med på å redusere musebestanden i området på en mer naturlig måte.
Dette er også gjort i bymiljø, for eksempel i Bergen.
Fakta:
  • Forbudt å bruke druknings- og limfeller
  • Forbudt for privatpersoner å bruke rottegift
  • Forbudt for privatpersoner å bruke musegift utendørs. Ved bruk innendørs er det krav om lukkede åtestasjoner
  • Forbudt for privatpersoner å bruke musegift som inneholder alfakloralose
  • Ta hensyn til dyrevelferden ved valg av feller
Kilder: Miljødirektoratet, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet

Støtt vårt arbeid – bli medlem!

Kilder: 

https://forskning.no/biologi/na-er-det-overraskende-mye-mus-pa-ostlandet/1743197
https://snl.no/skadedyr
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-21-1406
https://www.nettavisen.no/livsstil/det-er-musear-i-2020-men-ikke-i-alle-deler-av-norge–det-kan-bli-svaert-mange/3424031520.html
https://www.fhi.no/contentassets/bf4da1fe0d794b609745402f55da6d90/veien-til-godkjent-skadedyrbekjemper-del-1-sept-2020.pdf
https://www.vetinst.no/rapporter-og-publikasjoner/rapporter/2010/dyrevernmessige-konsekvenser-ved-bekjempelse-av-rotter-og-mus/_/attachment/download/92f11f40-1af5-46aa-81de-ae560924fc78:cedfec0bb2e360c69b62243798c3728dfe9ad921/2010_12_Dyrevernmessige%20konsekvenser%20ved%20bekjempelse%20av%20rotter%20og%20mus.pdf
https://ksu.no/artikler/tema/99052-na-herjer-rotter-og-mus-i-norske-hjem
https://www.dyrebeskyttelsen.no/2019/12/26/dyrebeskyttelsen-norge-advarer-katter-dor-av-musegift-hver-dag/
https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/nyheter/2020/mai-2020/musegiftmidler-forbys-til-privat-bruk/ https://forskning.no/husdyr-miljogifter-rovdyr/sa-farlig-er-musegift-for-andre-dyr/384064 https://www.ba.no/bergen/skole-og-utdanning/bergen-sentrum/hjelper-rottejegerne/s/5-8-525282 https://www.vetinst.no/nyheter/musegiften-alfakloralose-kan-forgifte-katter-og-hunder https://forskning.no/forurensning-rovdyr-skog/halvparten-av-norsk-rodrev-har-spist-rottegift/1347247 https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M619/M619.pdf https://snl.no/ugler https://www.hyttavaar.no/nyheiter/mus-kan-baere-smitte/
https://snl.no/ugler