Nyheter

Grovt dyreplageri skal gi minst seks måneders fengselsstraff

Liten svart og hvit kattunge. Foto: Pixabay

Dette har nå kommet opp som et nytt forslag fra den svenske regjeringen. I Sverige kan man i dag dømmes til bøter eller fengsel i høyst 2 år ved brudd på «djurskyddslagen». Det er vanligst at personer som dømmes for dyreplageri kun får dagsbøter eller betinget dom.

Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge.
R egjeringen ønsker derfor å innføre grovt dyreplageri som en egen straffbar handling. Forslaget innebærer at grovt dyreplageri alltid skal medføre fengsel i minst 6 måneder og maksimalt 4 år.

Sverige vs. Norge

Norge har i dag strengere straff for grove brudd på dyrevelferdslovgivningen enn Sverige. Her til lands kan man i teorien dømmes til 3 års fengsel ved grove brudd på dyrevelferdsloven. Dessverre ser vi at selv ved veldige grove overtredelser av loven, der dyr lider i stor grad, brukes ikke den maksimale strafferammen. Spørsmålet er da hvor grovt må lovbruddet være for at maksimal straffeutmåling skal utdeles i Norge?
Sveriges forslag er et skritt i riktig retning, både for å tydeliggjøre at storsamfunnet tar vold mot dyr på alvor og for å øke dyrenes rettsikkerhet. Dette er noe Dyrebeskyttelsen Norge mener Norge også bør strebe etter. I tillegg mener vi at en slik dom alltid bør medføre at personen fratas retten til å eie eller ha omgang med dyr for alltid.

Utfordringer med straffeutmåling i Norge i dag

Dyrebeskyttelsen Norge mener at for mange saker som omhandler vold mot dyr, enten i form av vanskjøtsel eller mishandling, kun blir håndtert av Mattilsynet og havner ikke i rettsvesenet. Politi og rettsvesen har også for dårlig kapasitet, og nedprioriteter mange dyrevelferdssaker, også grove overtredelser av loven. Det er viktig at en skjerpet strafferamme følges av økte bevilgninger til etterforskning og domfellelse.
En annen utfordring er vold mot dyr som en del av et mer komplekst voldsbilde, som også inkluderer vold mot mennesker. Det er en kjent sammenheng mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner. I tillegg til effekten vold har på selve dyret, må vold mot dyr også ses i en større sammenheng. Ved å utøve vold eller true med vold mot for eksempel familiedyret, utøver man psykisk vold mot resten av familien. Denne type vold går med andre ord under radaren for rettssystemet og påtalemyndighetene. Dette må endres.
I tillegg gjør dagens lovverk det vanskelig å skille mellom avliving som har gått galt og vold mot dyr. Det er blant annet lov å avlive katt og hund med skudd mot hodet. Mange katter, men også andre familiedyr, blir skutt på i Norge i dag. Slike saker blir oftest ikke etterforsket eller oppklart, noe som gjør at grove lovbrudd mot dyr får fortsette. Avliving skal skje med minst mulig stress og smerte, og personen som foretar avlivingen må ha kunnskap om arten og metoden som brukes for at det skal være en avliving. En feilslått avliving mener Dyrebeskyttelsen Norge må ses på som grov vold. Det er på tide at ordlyden i lovverket utformes slik at det fungerer som et godt hjelpemiddel for å kunne skille mellom lovlig avliving og mishandling med døden til følge.

Støtt vårt arbeid – bli medlem!