Nyheter

Modernisering av viltloven

Bilde av rødrev på hogstflate. Foto: Pixabay.

Den nesten 40 år gamle viltloven trenger en modernisering, blant annet må loven harmoniseres med annet lovverk. Gjennomgangen av lovverket utføres av Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet i fellesskap.

Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge.
D yrebeskyttelsen Norge har sendt inn innspill i forkant av den alminnelige høringen. Her kan du lese mer om noen av våre synspunkter.

Viltloven i konflikt med dyrevelferdsloven

Dyrebeskyttelsen Norge mener dagens viltlov i mange tilfeller kommer i konflikt med dyrevelferdsloven §§ 1 og 3. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Loven stadfester også at dyr har egenverdi utover den nytteverdien de måtte ha for mennesker, de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Ett eksempel på dette er den utbredte aksepten i dagens samfunn for at skogsarbeid og andre skadelige aktiviteter kan foregå i dyrenes hekke- og ynglingstid.

Økte krav for å sikre human jakt

I dag er det ingen krav til oppskyting med hagle før man drar på jakt. Det burde som et minimum være årlig krav til et visst antall treningsskudd, i tillegg til en form for praktisk skyteprøve med hagle, i forkant av jaktsesongen. Både avstandsbedømmelse og reaksjonsevne er viktige personlige egenskaper for human jakt.
Dagens praksis mener vi ikke er akseptabel og setter dyrenes velferd i fare.

Viktig å beholde kravet om at kun våpen med ladning av krutt kan brukes under jakt

Det er et ønske fra en liten gruppe mennesker å innføre buejakt i Norge. Dette støttes ikke av Dyrebeskyttelsen Norge. Det er av stor viktighet at vi ikke tillater nye jaktformer dersom det ikke kan dokumenteres at jaktformen medfører mindre lidelse for dyrene enn de metodene som er tillatt i dag. Dette støttes blant annet av Rådet for dyreetikk.

Det har blitt søkt flere ganger om å opprette dyreforsøk for å se på avlivingseffekten av pil sammenlignet med rifleprosjektil. Dette har blitt avslått, sist av Mattilsynet i 2018, på grunnlag av at formålet med forsøket ikke berettiger bruk av forsøksdyr.

Forbud mot skuddpremie

Dyrebeskyttelsen Norge mener at skuddpremie på viltarter som blir sett på som skadedyr er en foreldet praksis. Med dyrevelferdsloven, som trådte i kraft i 2010, er det stadfestet at alle dyr har egenverdi utover verdien de måtte ha for oss mennesker. Når en dyreart blir regnet som skadedyr, er det med på å redusere dens egenverdi og beskyttelse i lovverket.

Det samme mener vi gjelder for jaktkonkurranser, der artene det jaktes på er mange av de samme som det er vanlig å fastsette skuddpremie på. Jaktkonkurranser vil ha samme sluttresultat som skuddpremie. I begge tilfeller blir jegeren belønnet for å felle dyr og det medfører at flere dyr enn normalt av den aktuelle arten felles. Dyrebeskyttelsen Norge mener begge disse praksisene må forbys.

Avl og utsett av fugler for trening av jakthunder må forbys

Flere norske fuglehundklubber deltar i import, avl og utsett i naturen av blant annet fasaner, kun for at jakthunder skal trenes på dem. Det meldes om at dødeligheten for disse fuglene er veldig høy, og at hunder trenes på fugler som er sperret inne i store bur (volairer).

Dyrebeskyttelsen Norge mener det strider mot dyrevelferdsloven å bedrive slik avl, trening på dyr i fangenskap og utsett i naturen. Dyrebeskyttelsen Norge mener viltloven bør forby trening av hund på vilt i fangenskap og på oppdrettet vilt som er satt ut i naturen.

Tamme dyr (familiedyr) hører ikke hjemme i viltloven

Dyrebeskyttelsen Norge mener tamme dyrearter, blant annet katt og kanin, ikke hører hjemme i viltloven eller forskrifter knyttet til dette lovverket. I dag finnes det mange hjemløse familiedyr, spesielt katt, men også en del kaniner. Disse dyrene faller mellom alle stoler. Selv om dyrene er beskyttet av dyrevelferdsloven, er det ingen myndigheter som tar ansvar for dem. Mattilsynet fører tilsyn med dyr som har kjent eier, noe som gjør at de hjemløse dyrene ikke kommer inn under dette systemet i dag dersom de ikke er syke, skadde eller lider på annen måte. Det er viktig å opprettholde at hjemløse familiedyr er dyr som har en (ukjent) eier.

Skyting av katter skjer til stadighet, og det er i dag vanskelig å si om dette skyldes vold eller mislykket avliving. Det er en kjent sammenheng mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner, og drap og mishandling av familiedyr blir blant annet brukt som avstraffelse i familievoldssaker. Lovverket vårt må derfor tilstrebe å gi domstolene et redskap til å skille mellom vold mot dyr og avliving.

Les mer om moderniseringen av viltloven

Bilde av brev til departementet rundt høringssvar til modernisering av viltloven

Dyrebeskyttelsen Norges innspill til modernisering av viltloven.

Les innspill

Legg igjen et svar