Nyheter

Innspill til politiske prosesser 2020

Av 22. juni 2020juni 26th, 2020Ingen kommentarer

Hvert år jobber vi hardt for å få politiske gjennomslag for våre kjernesaker. 
Den politiske prosessen er langvarig og vi forsøker å spille inn våre saker på alle nivå og i alle relevante fora. 

Her finner du de 8 sakene vi har lagt vekt på i innspillsprosessene frem mot partienes landsmøter.
Vi håper alle dyrevenner der ute vil hjelpe oss med å fremme disse svært viktige sakene.


Sak 1. Ulovlig avl av familiedyr
Dyrebeskyttelsen Norge er bekymret for at det avles på familiedyr (hund, katt og kanin) som har alvorlige helsemessige lidelser. Enkelte raser er så innavlet og har så stor sykdomsbyrde at ytterligere avl innad i rasen må ansees å være brudd på dyrevelferdsloven §25.

Vi mener at både avl og tilsyn med avl av familiedyr må moderniseres og foregå ved bruk av databaser.
Loven krever at dyr skal avles med god funksjon og helse.
Avlsarbeidet må derfor organiseres slik at man kan dokumentere nettopp dette. Mattilsynet har fått i oppdrag å lage et utkast til forskrift til paragraf 25. Denne forskriften må være framtidsrettet, med krav om at alle ledd ansvarliggjøres og at tilgjengelige databases tas i bruk, både i avl og i tilsyn med avl, samt at avlen baseres på dagens kunnskap om genetikk.

 

Sak 2. Obligatorisk ID-merking
Dyrevelferdsloven er tydelig på at det er dyreeier/dyreholder som er ansvarlig for dyrets ve og vel.
Dyr som ikke er merket, har i praksis ingen rettsvern fordi dyrets rettsvern er knyttet opp mot eier. Verken politiet, Mattilsynet, grunneier eller kommunene tar ansvar for hjemløse dyr.
Dyrevelferdslovens hjelpeplikt (§4) og varslingsplikt (§5) blir uthulet og meningsløse når offentlige etater ikke bryr seg om disse paragrafene. Obligatorisk ID-merking av alle familiedyr er den enkle og åpenbare løsningen. Kostnaden for tiltaket bæres av dyreeier, og alle dyreklinikker vil jobbe for at påbudet blir fulgt opp.

 

 


Sak 3. Katte- og kaninkolonier
I dag finnes det ingen retningslinjer for hvordan katte- og kaninkolonier skal håndteres. Kolonier oppstår fordi eiere ikke tar ansvar for dyrene sine.
Det finnes ikke ville katter og kaniner i Norge, bare hjemløse. Disse dyrene kan i de fleste tilfeller dessverre ikke kobles opp mot en eier, blant annet fordi det ikke er krav om ID-merking av katter og kaniner i Norge. Det er behov for retningslinjer for hvem som har ansvar for kolonier av hjemløse familiedyr, slik at også disse dyrene får sitt rettsvern ivaretatt i henhold til dyrevelferdsloven.

 

 

 

Sak 4. Tiltak for å forhindre dyretragedier i landbruket
Tiltak for å sikre at dyrene får dekket sine behov for mat, vann og nødvendig stell i uforutsette situasjoner/dyretragedier, er av vesentlig betydning for dyrevelferden. Dyrebeskyttelsen Norge mener det er behov for strakstiltak i dyrehold der dyrevelferden er dårlig. Dårlig dyrevelferd henger ofte sammen med ulykke eller redusert helse hos bonden. Når Mattilsynet avdekker avvik der det er åpenbart at bonden ikke kan klare å rette opp avvik på egenhånd, bør det finnes hjelp slik at man får ivaretatt dyrenes velferd og bondens helse. Vi tror dette kan bidra til skadebegrensning i landbruket, og at det er et fornuftig og nødvendig tiltak for å bedre bøndenes helse og vilkår. Vi ber om at det settes av midler til tidligintervensjon i landbruket.

 

 

 

Sak 5. Oppklaring av tolkning av avvergeplikten i straffeloven
Det er et problem at dyr ikke trygges i hjem hvor det foregår vold mot dyr og/eller mennesker. Mennesker kan tas hånd om av krisesentre, mens dyret ofte blir sittende igjen hos voldsutøver. Dette er farlig/livstruende for dyret, og gir i tillegg voldsutøver mulighet til å fortsette med psykisk vold mot menneskene som har flyktet til krisesenter. Politiet og bistandsadvokater trenger forståelse for at volden med stor sannsynlighet kommer til å fortsette, både mot mennesker i form av trusler og kontroll, og mot dyret, så lenge dyret er hos voldsutøver. Det er behov for en instruks for ivaretakelse av dyr fra voldelige hjem og en oppklaring for involverte profesjoner om hvordan dette skal hjemles i loven. Vi mener straffelovens avvergeplikt kan bukes, men at dette må redegjøres for i en instruks.

 

 

Sak 6. Bruk av forsøksdyr
Det er i alles interesse at antall forsøksdyr holdes på et minimum, spesielt med tanke på forsøk som gir stor belastning for dyrene.
Noen forsøk har lav belastning, et eksempel på dette kan være forskning på foretrukne liggeplasser i husdyrbygg.
Andre forsøk medfører sykdom, lidelse og død for dyrene.
Det er behov for bedre rapportering om bruk av forsøksdyr i Norge, spesielt med tanke belastning for dyrene.

 

 

 

 

 

Sak 7. Diagnoseregister for sykdom hos dyr
Et nasjonalt diagnoseregister for familiedyr er viktig, blant annet for å raskt kunne følge utviklingen av smittsomme sykdommer, spore smittekilder, samt finne ut om flere dyr lider av samme tilstand i et spesifikt område eller nasjonalt. Et slikt register er også viktig i arbeidet for å få bukt med uetisk avl av familiedyr her i landet. For å sikre at dette går riktig for seg, er det igjen vesentlig at dyrene blir ID-merket. ID-merking av dyr er uløselig knyttet opp mot diagnoseregisteret (Pyramidion) fordi diagnoseregisteret er finansiert gjennom ID-merking av norske familiedyr og registrering av disse i DyreID. Diagnoseregisteret bør være en del av vår nasjonale beredskap.

 

 

 

Sak 8. Hvalnæringen
Hvalnæringen er kontroversiell, og det er ikke mulig å finne informasjonen man trenger for å kunne gjøre seg opp en mening om denne aktiviteten. Tall om hva kjøttet brukes til hemmeligholdes, både ovenfor folket og Stortinget, og dette er svært uheldig for demokratiske prosesser. Spekket, som tidligere var en viktig energikilde, kastes på havet og regnes i dag som avfall. Hvalnæringen beskatter vår felles natur, derfor er åpenhet om næringen viktig. Vi mener det er viktig for alle med full gjennomsiktighet i bruk og kast av hvalkjøtt, samt et regnestykke på forvaltningens kostnader forbundet med denne næringen.

 

 

Har du spørsmål eller ønsker en uttalelse?
Ta kontakt med daglig leder og veterinær, Åshild Roaldset, 474 58 844