Skip to main content
search
0
NyheterVeterinær

Den nye viltforskriften

Av 6. april 2020mai 10th, 2023Ingen kommentarer
Rådyr i blomstereng. Foto: Pixabay.

I 2019 kom Miljødirektoratet med forslag til ny viltforskrift. Dyrebeskyttelsen Norge reagerte kraftig på det framlagte forslaget, som vi mente ikke tok godt nok hensyn til de ville dyrene. Nå er den nye forskriften på plass, med noen endringer.

Tekst: Birgitte Fineid, veterinærfaglig rådgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Pixabay. 
F orslaget til den nye viltforskriften førte til kraftige reaksjoner fra Dyrebeskyttelsen Norge, fra mange av våre medlemmer og fra andre organisasjoner. Under kan du lese en kort oppsummering på Dyrebeskyttelsen Norges tanker rundt forslaget som kom i høst, samt hvilke forslag til endringer som ble vedtatt inn i den nye forskriften som ble vedtatt 1. april 2020.

Dyrebeskyttelsen Norges generelle kommentarer til høringsforslaget

– Store deler av forskriften bryter med § 3 i dyrevelferdsloven, som påpeker både at dyr har egenverdi, og at de skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
– Det må settes konkrete kunnskapskrav til de som skal forvalte naturen vår.
– Ordlyden i forskriften må promotere respekt for dyrene og naturen rundt oss.

– Vi ønsker ikke en forskrift som innskrenker hjelpemuligheter, mens den samtidig legger til rette for enklere tilgang til å drepe dyr, slik denne gjør.

– § 3-4 Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning, bør utgå i sin helhet.

– § 4-9 Trening av hund på vilt i fangenskap, bør utgå i sin helhet.

– Fangst av ville dyr til dyrepark hører ikke hjemme i et moderne samfunn.

Dyrebeskyttelsen Norge mener den nye forskriften, som trådte i kraft 1.4.2020, er en noe forbedret utgave av høringsforslaget. Dette er de positive endringene i den nye forskriften:

Færre ville arter som kan fanges inn for overføring til viltoppdrett

Dyrebeskyttelsen Norge påpekte at ville dyr ikke skal holdes i fangenskap, heller ikke i form av viltoppdrett. Eneste grunn til å holde ville dyr fanget, må være dersom dyret ikke vil være i stand til å overleve på egenhånd og at det har god velferd i fangenskap.
I forslaget til viltforskrift var det foreslått 11 arter som kunne fanges inn til viltoppdrett, deriblant flere fugler, samt kalver av rådyr, hjort og elg. Dette har heldigvis blitt endret og i den endelige viltforskriften er det bare hjortekalver som kan overføres til viltoppdrett. Selv om dette er en positiv endring, mener Dyrebeskyttelsen Norge at det ikke er forsvarlig at hjort fortsatt kan fanges inn til viltoppdrett.

Skadde, ville dyr kan rehabiliteres uten vurdering fra kommunene

Dyrebeskyttelsen Norge reagerte på at kommunene alene skulle avgjøre om et sykt eller skadet viltlevende dyr skulle avlives, uten at dyret ble vurdert av en veterinær eller annen fagperson.

Dette mente Dyrebeskyttelsen Norge ikke gagnet dyrene. Forskriften ville på denne måten innskrenke hjelpemulighetene, samt legge til rette for enklere tilgang til å drepe dyr. Dette har nå blitt endret, slik at sykt eller skadet vilt kan rehabiliteres, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær.

Forbud mot hold av ville dyr til jakttrening

Dyrebeskyttelsen Norges innspill om at paragrafen som omhandlet trening av hund på vilt i fangenskap må slettes i sin helhet, ble heldigvis tatt til følge. Vi er veldig glade for at Miljødirektoratet har tatt denne problemstillingen på alvor og nå sier klart nei til trening av hund på vilt. Det å blant annet holde rev, som er et vilt dyr, i fangenskap som et treningsredskap for hunder, er ikke akseptabelt.

Endrede vilkår for skadefelling

Forskriftens bestemmelser om skadefelling mener Dyrebeskyttelsen Norge kan ha stor negativ effekt på dyrevelferden og negativ konsekvens for mange av våre viltlevende arter. Her er det ikke store endringer, men noen små justeringer som vi mener er en forbedring i forhold til høringsforslaget.

Når det gjelder vilkår for skadefelling, ble det ikke spesifisert slik Dyrebeskyttelsen Norge ønsket, at skadefelling ikke skal foregå i dyrenes ynglingstid. Det ble derimot tilført et punkt som sier at dersom mordyr avlives i yngletiden, skal avkommet om mulig også avlives. Dette er en forbedring av den originale teksten, men Dyrebeskyttelsen Norge er kritisk til at dyrene ikke har lovfestet yngletidsfreding.

Paragrafen om skadefelling etter skadelidtes egen beslutning, mente vi burde fjernes i sin helhet. Denne åpner for at enhver på egen beslutning kan ta livet av opplistede arter ved skade av «vesentlig betydning», uten at det beskrives hva som legges i begrepet skade. Dette utgjør et farlig verktøy for mennesker med lav toleranse for dyr, og dyrenes normale atferd og behov. Det er også mange som har dårlig kunnskap om artsbestemmelse, og risikoen for at sårbare arter kan bli drept ved en feiltagelse er stor. Denne paragrafen står dessverre fortsatt ved lag.

I høringsforslagets punkt som gjaldt skadefelling etter beslutning fra Fylkesmannen, kunne ville dyr drepes for å avverge vesentlige helseplager som følge av støy fra vilt. Dyrebeskyttelsen Norge påpekte i den forbindelse blant annet at det mange ser på som støy, er en del av vår natur og dyrene som lever i den. At dette skal være et problem i dagens samfunn, viser oss at vi beveger oss bort fra alt som er naturlig. Dette punktet er heldigvis fjernet i viltforskriften.

Viltforskriften og tamkanin

Dyrebeskyttelsen Norge fikk heller ikke gjennomslag for at «viltlevende kanin» må fjernes fra artslisten over dyr som kan skadefelles etter skadelidtes egen beslutning. Norge har ikke ville kaniner, viltlevende kanin er tamme kaniner som enten er dumpet av sine eiere eller som har kommet bort hjemmefra, samt deres avkom. Dyrebeskyttelsen Norge mener at tamkaniner må håndteres av annet lovverk.

Selv om det er noen bedringer i den vedtatte viltforskriften i forhold til høringsutkastet, mener Dyrebeskyttelsen Norge at det er en lang vei å gå før vi viser respekt for dyrene i vår natur.

Støtt vårt arbeid for dyrs velferd – bli medlem

Bilde av høringssvar viltforskrift Dyrebeskyttelsen Norge

Dyrebeskyttelsen Norges høringssvar til ny viltforskrift

Button Text

Hei og takk for at du tar kontakt med Lisaklinikken.

Vi driver en gratis klinikk for dem som ikke har mulighet til å benytte andre tilbud. Derfor er vi nødt til å stille visse krav:

  • Vi er ikke en klinikk for de som syntes det generelt er dyrt med veterinær, men som kan prioritere det.
  • Vi er ikke en klinikk for de som har forsikring på sitt dyr, eller som har brukt sin forsikringspremie.
  • Vi legger ikke til rette for avl, og tar ikke imot valpekull. Står du allikevel i en vanskelig situasjon (tjuvparring el. lign.) ta kontakt for vurdering.
  • Vi tilbyr ikke hd/ad røntgen, med mindre sykdom mistenkes etter konsultasjon.
  • Vi utfører ikke komplisert kirurgi og ortopediske inngrep. Spør om du er usikker.
  • Vi anbefaler årlig vaksinering andre steder enn hos oss. Her finnes det allerede rimelige tilbud, med god oppfølging.
  • Vi tilbyr ikke reisevaksiner eller attestering i pass for dyr.
  • Vi tilbyr ikke separat kremering.

Er du usikker på om du oppfyller kriteriene, ønsker vi allikevel at du tar kontakt. Vi er imøtekommende og hyggelige, og ønsker det beste for dyr og mennesker.

Skriv gjerne litt om deg selv og din situasjon og hva henvendelsen gjelder, så vil vi svare deg så fort vi kan.

Mvh,
Lisaklinikken

    E-post for timeforespørsel