I 2019 kom Miljødirektoratet med forslag til ny viltforskrift. Dyrebeskyttelsen Norge reagerte kraftig på det framlagte forslaget, som vi mente ikke tok godt nok hensyn til de ville dyrene. Nå er den nye forskriften på plass, med noen endringer.
Dyrebeskyttelsen Norges generelle kommentarer til høringsforslaget
– Vi ønsker ikke en forskrift som innskrenker hjelpemuligheter, mens den samtidig legger til rette for enklere tilgang til å drepe dyr, slik denne gjør.
– § 3-4 Skadefelling etter skadelidtes egen beslutning, bør utgå i sin helhet.
– § 4-9 Trening av hund på vilt i fangenskap, bør utgå i sin helhet.
– Fangst av ville dyr til dyrepark hører ikke hjemme i et moderne samfunn.
Færre ville arter som kan fanges inn for overføring til viltoppdrett
Skadde, ville dyr kan rehabiliteres uten vurdering fra kommunene
Dette mente Dyrebeskyttelsen Norge ikke gagnet dyrene. Forskriften ville på denne måten innskrenke hjelpemulighetene, samt legge til rette for enklere tilgang til å drepe dyr. Dette har nå blitt endret, slik at sykt eller skadet vilt kan rehabiliteres, dersom viltet i løpet av kort tid kan tilbakeføres til sitt naturlige miljø. Ivaretakelsen skal skje i samråd med veterinær.
Forbud mot hold av ville dyr til jakttrening
Endrede vilkår for skadefelling
Når det gjelder vilkår for skadefelling, ble det ikke spesifisert slik Dyrebeskyttelsen Norge ønsket, at skadefelling ikke skal foregå i dyrenes ynglingstid. Det ble derimot tilført et punkt som sier at dersom mordyr avlives i yngletiden, skal avkommet om mulig også avlives. Dette er en forbedring av den originale teksten, men Dyrebeskyttelsen Norge er kritisk til at dyrene ikke har lovfestet yngletidsfreding.
Paragrafen om skadefelling etter skadelidtes egen beslutning, mente vi burde fjernes i sin helhet. Denne åpner for at enhver på egen beslutning kan ta livet av opplistede arter ved skade av «vesentlig betydning», uten at det beskrives hva som legges i begrepet skade. Dette utgjør et farlig verktøy for mennesker med lav toleranse for dyr, og dyrenes normale atferd og behov. Det er også mange som har dårlig kunnskap om artsbestemmelse, og risikoen for at sårbare arter kan bli drept ved en feiltagelse er stor. Denne paragrafen står dessverre fortsatt ved lag.
Viltforskriften og tamkanin
Selv om det er noen bedringer i den vedtatte viltforskriften i forhold til høringsutkastet, mener Dyrebeskyttelsen Norge at det er en lang vei å gå før vi viser respekt for dyrene i vår natur.