Fredag 29.november arrangerte Dyrebeskyttelsen Norge markering foran Stortinget for å kreve innføring av obligatorisk ID-merking av familiedyr. Organisasjonen mener at dyr uten ID-merke ikke har rettsvern.

M ange dyrevenner og støttespillere samlet seg på Eidsvolls plass foran Stortinget under årets Black Friday, for å kreve at myndighetene tar familiedyrs lovfestede egenverdi og krav på beskyttelse på alvor.

Appeller fra engasjerte dyrevenner og politikere

Flere engasjerte personer ga av sin tid denne fredagen for å vise sin støtte til de tusenvis av familiedyr som hvert år utsettes for urett av oss mennesker. Une Bastholm (MDG) holdt en sterk appell om hvorfor myndighetene må bli sitt ansvar bevisst og kreve at også familiedyr må ID-merkes. I dag er det et krav om ID-merking av produksjonsdyr, men dessverre har vi ikke noe tilsvarende for familiedyr. Umerkede katter, hunder, kaniner og andre familiedyr har et svakt rettsvern, blant annet fordi det er omtrent umulig å identifisere dyreeier i dumping- og voldssaker.
Adrian Smith Stenberg fra Fremskrittspartiets Ungdom var en annen politiker som under markeringen også snakket varmt om obligatorisk ID-merking og viktigheten av mer ressurser til dyrekrimenheter for å avdekke og forhindre vold mot dyr. Smith Stenberg bedyret at obligatorisk ID-merking er en sak han ønsket å løfte innad i både ungdomspartiet og moderpartiet sitt; Fremskrittspartiet.

I tillegg til politikere, holdt blant annet Bjarne Braastad, professor ved NMBU og forfatter av boka «Katten – Atferd og velferd» en flott appell. Han påpekte blant annet at arbeidet for obligatorisk ID-merking har pågått i over 40 år, og at tiden var overmoden for at politikerne tok grep. Eieren til den verdenskjente katten Jesperpus, Aina Stormo, kom med ramsalt kritikk til Mattilsynet, og mente det var på høy tid at de tok grep om familiedyrenes, og ikke minst kattens, velferd i Norge.Lovpålagt ID-merking er et helt nødvendig verktøy for å kunne gi katteeierne ansvar og bedre kattevelferden i norske kattehold. Mattilsynet derimot mener at løsningen er å ha holdningskampanjer. Kjære Mattilsynet, det har vi prøvd i mange år og det fungerer ikke. Det er på tide å gjøre en endring og gjøre noe som fungerer. I årsrapportene til Mattilsynet er det ikke ofret en eneste setning om katteholdet i Norge og hvilke tilstander som er med hjemløshet, utfordringene til dyrevelferdsorganisasjonene og tilstanden til de hjemløse dyrene. Skal Norge bli verdens beste på dyrevelferd, så må vi gå foran og vise veien og sette i gang med lovpålagt ID-merking av familiedyrene, fortalte Stormo.

Trine Ellingsen Olsen og Tine K. Berge fra Facebook-gruppa «Kattens fremtid i Norge», samt styreleder i Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland, Inger Johanne Graff, var også andre appellanter som snakket om viktigheten av ID-merking. Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland er en av mange lokalavdelinger som har opplevd en ekstrem pågang av hjemløse dyr som har trengt hjelp i løpet av 2019.

Hjemløshet blant dyr står i deres makt (politikerne). Uten obligatorisk ID-merking, så har ikke disse dyrene noe rettsvern. Vi trenger lovpålagt ID-merking omgående. Dårlige dyreeiere må ansvarliggjøres, i tillegg til Mattilsynet, kommunene og det offentlige. Gi dyrene det rettsvernet de fortjener, og gjør det nå, sa Graff til de oppmøtte.

Bilder av appellantene Une Bastholm (MDG), Adrian Smith Stenberg (FpU), Anna Stormo (Jesperpus) og Lars-Kristian. Foto: Lena Kristiansen og Bård Kirkeeng.

Kjempefaktura og 8000 kosedyr

Dyrebeskyttelsen Norge har i løpet av året samlet inn 8000 brukte kosedyr, som representerer antallet hjemløse dyr som fikk hjelp av organisasjonen i 2018. Disse kosedyrene ble lagt foran podiet på Eidsvolls plass, for å synliggjøre overfor beslutningstakerne det store antallet dyr som får hjelp hvert eneste år. I tillegg til hjemløse dyr, hjalp Dyrebeskyttelsen Norge mer enn 500 dyr fra politiet og Mattilsynets tilsynssaker. Organisasjonen får ingen statsstøtte for det praktiske arbeidet for dyr i nød, som anslås å årlig spare staten for nærmere 5 millioner kroner.

Daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset, overrakk en kjempefaktura på 22 millioner kroner til statssekretær Widar Skogan (KrF), som trådte inn for landbruksminister Olaug Bollestad (KrF), som ikke kunne overvære markeringen. Dette er beløpet Dyrebeskyttelsen Norge sine 27 lokalavdelinger har brukt på praktisk hjelp til familiedyr i nød i løpet av 2018. I tillegg til faktura, mottok også Skogan 8000 kosedyr, samt signaturer fra over 20 000 nordmenn som krever innføring av obligatorisk ID-merking av familiedyr.

Skogan kunne imidlertid ikke garantere for at det ville bli obligatorisk ID-merking, og påpekte at saken måtte vurderes ifra flere hold.

Jeg er helt enig i argumentasjonen for å ha ID-merking av dyr, men så er det et arbeid med å vurdere hvordan dette kan gjøres og hva man skal prioritere. Med de satsningene som regjeringen gjør med dyrekrimgruppene, så vil man også bidra til ansvarliggjøring av dyreeiere. Faktisk med at det straffer seg ved å ikke behandle dyrene ordentlig. Vi jobber veldig målbevisst med dette, også må vi se denne saken fra flere sier, forklarte Skogan.

Daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge holdt innledende appell til markeringen | Kosedyr ble utplassert rundt om på Eidsvolls plass for å illustrere dumpede og hjemløse dyr | Flere prioriterte markeringen fremfor Black Friday-handel for å vise sin støtte | Statssekretær Widar Skogan (KrF) mottok en kjempefaktura ifra Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Annette Bjørndalen Søreide.

Trenger flere signaturer til avstemming på Stortinget

Une Bastholm (MDG) leverte før sommeren et representantforslag til Stortinget, om å innføre obligatorisk ID-merking av hund og katt. Forslaget skal nå til behandling og opp til avstemming på Stortinget i løpet av 2020. Dyrebeskyttelsen Norge kommer i tiden fremover til å jobbe hardt for å påvirke de politiske partiene til å stemme for forslaget.
Dyrebeskyttelsen Norge, samt flere organisasjoner og privatpersoner har tatt initiativ til et felles opprop med krav om obligatorisk ID-merking av familiedyr. Til markeringen foran Stortinget, hadde det altså kommet inn over 20 000 signaturer, som statssekretær Skogan mottok. Oppropet fortsetter, vi gir oss ikke før saken har gått igjennom på Stortinget. Ønsker du å bidra til bedre dyrevelferd for våre familiedyr, signer oppropet her!