Skip to main content
search
0
ArtikkelNyheter

Dyrebeskyttelsen Norge inviterer til Black Friday-markering

Av 27. november 2019mai 3rd, 2023En kommentar
Kattunger funnet i søppelcontainer Foto Dyrebeskyttelsen Norge Sogn og Fjordane

Fredag 29, november, arrangerer Dyrebeskyttelsen Norge en markering foran Stortinget i Oslo for å kreve innføring av obligatorisk ID-merking av familiedyr.

Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge.
K ampanjen «Black Friday» er i all hovedsak en opplysningskampanje, rettet mot dyreeiere, politikere, næringslivet og befolkningen generelt. Intensjonen bak kampanjen er å få bred oppmerksomhet rundt problematikken med hjemløse dyr, og viktigheten av kastrering og ID-merking.

Markering foran Stortinget

Den 29. november klokken 12 kommer landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) for å motta en felles underskriftskampanje for lovpålagt ID-merking av katt, samt 8000 kosedyr som symbol på alle de dyrene som fikk hjelp av Dyrebeskyttelsen Norge i 2018. Landbruksministeren vil i tillegg motta en «faktura» på 22 millioner kroner for kostnadene organisasjonen har hatt med sitt arbeid med dyr i nød dette året.
Åshild Roaldset som er daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, sier hun gleder seg til markeringen;
– Vi har fått drahjelp av mange frivillige og organisasjoner, det er rørende å se hvor mange som støtter vår sak.  Vi er svært glade for å ha fått med et godt repertoar av appellanter slik som, Une Bastholm (MDG), Adrian Smith Stenberg (FpU), Professor Bjarne Braastad og Aina Stormo (Jesperpus), forteller Roaldset.
Statistikk fra Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, viser at 8048 familiedyr i Norge fikk praktisk hjelp fra organisasjonen i løpet av 2018. Det er en økning på 633 dyr fra 2017, hvor Dyrebeskyttelsen Norge hjalp 7415 dyr. Dyrebeskyttelsen Norge krever nå tiltak for å snu den tragiske utviklingen, samt å sette mer av ansvaret over på myndighetene. Selv om hjelpeplikten overfor dyr er forankret i norsk lov, lempes innsatsen og utgiftene over på de frivillige organisasjonene.

Økning på over 100 prosent

I 2009 ga Dyrebeskyttelsen Norge ut rapporten «Hjem, kjære hjem», som viste at 3641 dyr fikk hjelp i løpet av året. 10 år etter, er antallet hjemløse dyr som får hjelp av organisasjonen mer enn doblet. Dyrene som kommer inn er ofte umerkede og bortkomne familiedyr, eller dyr som har blitt dumpet av eier.
– ID-merking er et godt tiltak for å plassere ansvaret for dyrehold der det hører hjemme, nemlig hos dyreeier, sier Roaldset. Dyr som ikke er ID-merket har i praksis ingen rettsvern og slik kan vi ikke ha det! Vi håper alle signerer oppropet for ID-merking og at de som har mulighet kommer på Stortinget for å støtte saken, forklarer hun.

Ingen ID-merking = ingen rettsvern

Det er dessverre ikke unikt at nordmenn dumper familiedyret når de går lei. Dumping av dyr øker i forbindelse med feriene, og det oppdages til stadig dumpede familiedyr i søppelcontainere, langs veier og i skogholt. Alle mulige arter dumpes og noen av dyrene må vi anta at stammer fra zoobransjen.
Flere av disse dyrene hensettes i hjelpeløs tilstand, og handlingen er et brudd på lov om dyrevelferd (§ 14 b). Denne handlingen kan ikke koples opp mot en eier når dyret ikke er ID-merket. I tillegg er det mange dyr som kommer seg bort fra sine eiere, og å gjenforene dem er svært vanskelig uten ID-chip. I begge disse tilfellene ville dyret kommet mye bedre ut av det, hadde det vært ID-merket. I tillegg hadde man hatt mulighet til å ansvarliggjøre eiere som bryter loven og ikke tar vare på dyrene sine.
Ettersom politikerne velger bort denne enkle måten å ansvarliggjøre dyreeiere på, mener Dyrebeskyttelsen Norge at problemet burde havne rett tilbake på deres bord. Erfaring viser oss at det i praksis ikke finnes offentlig hjelp for hjemløse dyr i Norge. Ivaretakelsen av velferden til hjemløse dyr har blitt en oppgave for frivillige gjennom en iherdig dugnadsinnsats. 24 timer i døgnet, 365 dager i året står hundrevis av frivillige på fra nord til sør i landet, for å hjelpe disse dyrene.

– Det er helt uforståelig for oss at dette enkle grepet for å sikre dyrenes velferd ikke er på plass for lenge siden.  Vi vil at landbruksministeren skal forstå at hun er ansvarlig for dyrevelferden til disse dyrene, sier Roaldset.

8000 kosedyr

Fjorårets statistikk viser at det trengs strakstiltak for å få bukt med det som er et menneskeskapt problem. Det har vært en jevn økning i antall dyr som får hjelp de siste årene og Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger opplever til stadighet å måtte sette inn inntaksstopp grunnet fulle hjelpesentre.
I løpet av 2019 har Dyrebeskyttelsen Norge samlet inn cirka 8000 brukte kosedyr fra privatpersoner. Kosedyrene skal representere dyrene som fikk hjelp i løpet av 2018, slik at man får se omfanget.
– Det som har vært overraskende i denne prosessen er at det er vanskeligere å få tak i 8000 brukte kosedyr, enn 8000 hjemløse dyr. De hjemløse dyrene renner inn i våre 27 lokalavdelinger og vi vet om mange kolonier av hjemløse dyr som venter på å få hjelp.  Mange av disse dyrene vil fryse- eller sulte i hjel i vinter, forklarer Roaldset.

Hvem kan ID-merkes?

ID-merking er mulig for alle arter, og et påbud bør derfor gjelde for alle familiedyr. Det er et kjent problem at dyr som selges i for eksempel zoobransjen, ikke er ID-merket. Her avles blant annet kaniner fram til å se søte ut ved salgstidspunkt, uten hensyn til deres fremtidige liv. Mange av disse er avlet uetisk med for eksempel svært flate neser, noe som får dem til å se ekstra søte ut og dermed lett salgbare.

At kaninene sliter med både tannproblemer og øreproblemer i voksen alder blir da eier sitt problem og ansvar. Her får man ikke ansvarliggjort dem som avler frem slike individer, og som bryter med § 25 i dyrevelferdsloven.

To valg

ID-merking er en engangskostnad for eier, og ville vært et sterkt virkemiddel for å påpeke at det er eier selv som er ansvarlig for dyret vedkomne velger å ta til seg. Dyrevelferdsloven stadfester at dyr har egenverdi. Obligatorisk ID-merking vil bidra til å understreke dyrets egenverdi og til å redusere hjemløshet og fri reproduksjon. ID-merking er helt nødvendig for at Mattilsynet skal kunne utføre hensiktsmessig tilsyn av familiedyr.

– Slik vi ser det har politikerne kun to valg dersom de ønsker å stoppe uretten mot tusenvis av uskyldige dyr. De kan innføre obligatorisk ID-merking av alle familiedyr, eller beordre Mattilsynet til å ta ansvaret for hjemløse dyr. Nesten 20 000 personer har i dag signert oppropet for ID-merking, saken kan ikke lenger ignoreres av myndighetene, sier Roaldset.

 

Mer informasjon om arrangementet

Fredag 29. november på Eidsvolls plass, foran Stortinget. Tidspunkt: klokken 12:00 – 13:00.
Appellanter:
  • Une Bastholm (MDG), Stortingsrepresentant
  • Adrian Smith Stenberg (FpU)
  • Bjarne Braastad, professor NMBU
  • Aina Stormo, Jesperpus
  • Inger Johanne Graff, styreleder Dyrebeskyttelsen Norge Bergen og Hordaland
  • Trine Ellingsen Olsen (biolog) og Tine K. Berge (veterinær), Facbook-gruppa “Kattens fremtid i Norge”.

Nyttige lenker

Kastrering av katt

Katter bør kastreres før de når kjønnsmoden alder. Det er vanlig å kastrere katter når de er 4 måneder eller veier mer enn 1 kg. Katter kan kastreres i forbindelse med første vaksine. ID-chip er enkelt å plassere (injisere) under huden. Ukastrerte katter er mer utsatt for skade og sykdom og har gjennomsnittlig kortere liv enn kastrerte katter. Hunnkatter kan få 12 kattunger pr år. Den som eier kattemora blir også juridisk eier av alle avkom etter denne kattemora. Det kan bli veldig mye å holde styr på etter et par år.

Kastrering av kanin

Både hann- og hunnkaniner bør kastreres for å unngå unger, uønsket atferd og livmorkreft. Kaninen kan i likhet med katter få mange unger og eier av kaninmor blir eier av alle avkom etter denne stamkaninen.

Verken kanin eller katt kan leve fritt i norsk natur. Begge er tamme arter som trenger mat og husly for å ha det godt. Det er ulovlig å dumpe dyr.

 

Kosedyrene som har blitt samlet inn til markeringen vil bli sendt til den humanitære stiftelsen Open Heart, som driver med bistand til fattige mennesker i Øst-Europa.

En kommentar

Legg igjen en kommentar

© 2024 Dyrebeskyttelsen Norge. Design og utvikling av Responsiv Media AS Responsiv Media

Hei og takk for at du tar kontakt med Lisaklinikken.

Vi driver en gratis klinikk for dem som ikke har mulighet til å benytte andre tilbud. Derfor er vi nødt til å stille visse krav:

  • Vi er ikke en klinikk for de som syntes det generelt er dyrt med veterinær, men som kan prioritere det.
  • Vi er ikke en klinikk for de som har forsikring på sitt dyr, eller som har brukt sin forsikringspremie.
  • Vi legger ikke til rette for avl, og tar ikke imot valpekull. Står du allikevel i en vanskelig situasjon (tjuvparring el. lign.) ta kontakt for vurdering.
  • Vi tilbyr ikke hd/ad røntgen, med mindre sykdom mistenkes etter konsultasjon.
  • Vi utfører ikke komplisert kirurgi og ortopediske inngrep. Spør om du er usikker.
  • Vi anbefaler årlig vaksinering andre steder enn hos oss. Her finnes det allerede rimelige tilbud, med god oppfølging.
  • Vi tilbyr ikke reisevaksiner eller attestering i pass for dyr.
  • Vi tilbyr ikke separat kremering.

Er du usikker på om du oppfyller kriteriene, ønsker vi allikevel at du tar kontakt. Vi er imøtekommende og hyggelige, og ønsker det beste for dyr og mennesker.

Skriv gjerne litt om deg selv og din situasjon og hva henvendelsen gjelder, så vil vi svare deg så fort vi kan.

Mvh,
Lisaklinikken

    E-post for timeforespørsel