Tusenvis av familiedyr lider som følge av at menneskeskapte krav til et standardisert og ekstremt utseende trumfer god helse og gemytt. Nå inviterer Dyrebeskyttelsen Norge til debatt på Arendalsuka. Vi ønsker å jobbe frem mot gode løsninger for å få bukt med denne systematiske dyremishandlingen.
Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrådgiver Dyrebeskyttelsen Norge.
O ver lang tid har mennesker avlet frem familiedyr med hovedfokus på ekstremt utseende. Som konsekvens av ekstremavl lever nå en rekke arter og raser med kroniske og smertefulle lidelser. Dyrevelferdsloven sier at «avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse». – Vi ser at dette ikke er tilfellet. Dyrebeskyttelsen Norge krever nå videreutvikling av dagens regelverk, for å ivareta familiedyrenes velferd, forteller daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge, Åshild Roaldset.
Tusenvis av dyr lider grunnet rasehygiene
I dag er det kartlagt mer enn 700 arvelige sykdommer hos hund og antallet sykdommer stiger. Systematisk avl på utseende har ført til at en rekke raser er så syke at de ikke kan leve normale liv. De sliter blant annet med å føde, puste og bevege seg normalt. Det ekstreme utseende fører i seg selv til en rekke sykdommer og plager. I tillegg er ofte disse dyrene innavlet, noe som igjen kan gi sykdom og helseutfordringer.
I fjor startet Dyrebeskyttelsen Norge kampanjen «Ærlig talt» for å rette søkelyset på uetisk avl av både hund, katt og kanin.
– Det er 21 år siden rådet for dyreetikk fastslo at enkelte raser bør forbys om helsetilstanden ikke bedres. Vi er 21 år på overtid og derfor må myndighetene og lovgiverne gripe inn. Loven fastslår at: Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse. Samtidig vet vi at enkelte hunderaser sliter med å puste og føde, sier Roaldset.
Allerede ulovlig
Å bevisst avle frem syke dyr er ulovlig ifølge paragraf 25 i dyrevelferdsloven. Denne paragrafen blir ikke håndhevet og det er manglende føringer for tilsynsmyndighetene å rette seg etter. Dyrebeskyttelsen Norge sendte i vinter inn flere bekymringsmeldinger til Mattilsynet om uetisk avl av utstillingshunder i etterkant av hundearrangementet Dogs 4 All. I bekymringsmeldingene ber Dyrebeskyttelsen Norge om at individer som sliter med å puste blir undersøkt hos veterinær og vurdert for operasjon samt at det settes en midlertidig avlsnekt på dyret og en permanent avlsnekt for dyr som blir operert for dårlig luftveier.
Dyrebeskyttelsen Norge ønsker en forskrift under paragraf 25, som vil lette arbeidet med å håndheve dyrevelferdsloven.
– En forskrift må plassere ansvaret for avlen på tre nivåer; kennelklubben, rasehundklubbene og oppdretterne må alle ta sin del av ansvaret for uetisk avl. I dag har de en tendens til å skylde på hverandre og til og med på valpekjøper. Det er dessuten åpenbart at avlsarbeidet på baseres på vitenskapelig metode og ikke på utstillingsresultater. Når loven sier at dyr skal ha god funksjon og helse så må nettopp funksjonstester og helseundersøkelse ligge til grunn for avlen ikke «skjønnhetskonkurranser», forklarer Roaldset.
Både fagmiljøer, Mattilsyn og politikere
Debattdeltakere: Torunn Knævelsrud, seksjonsleder dyrevelferd Mattilsynet, Torill Moseng, president Den norske veterinærforening, Odd Vangen, professor i husdyravl og genetikk NMBU, Stein-Erik Lauvås, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet, Elisabeth Udjus, sentralstyremedlem Grønn Ungdom og Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær Dyrebeskyttelsen Norge.
Nils Gunnar Lie skal lede debatten, som arrangeres torsdag 15. august klokken 15:30 på Teltscenen i Arendal.
Kontakt:
Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær Dyrebeskyttelsen Norge.
+47 47 45 88 44 | aashild@dyrebeskyttelsen.no
