Ukategorisert

80 års pelsdyrkamp vunnet

Sølvrev i nettingbur på pelsdyrfarm. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge/Nettverk for dyrs frihet

Helt siden 1940-tallet har Dyrebeskyttelsen Norge jobbet for å stoppe pelsdyrnæringen, og i juni i år ble næringen vedtatt avviklet.

Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge/Nettverk for dyrs frihet
Vi er veldig glad for at dyrevelferdsmessige hensyn har vunnet i denne saken, sier daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge Åshild Roaldset.
14. juni vedtok Stortinget en lov som forbyr pelsdyroppdrett. Med 101 stemmer mot 68, ble det vedtatt at det fra 1. februar 2025 ikke lenger vil være lov å holde pelsdyr i Norge.

Lovverket gjelder alle dyrearter

Pelsdyrsaken har vært i fokus hos Dyrebeskyttelsen Norge helt siden 1940-tallet. Organisasjonen har stått fast ved at en avvikling av pelsdyrnæringen er det eneste forsvarlige ut fra dyrevelferdsmessige hensyn. I norsk lovgivning stilles det krav til dyrs levemiljø og mulighet til utløp for naturlig adferd, bestemmelser som til nå ikke har vært håndhevet til pelsdyrenes beste.
– Å sette ville rovdyr i små bur vil aldri kunne forsvares, verken etisk eller dyrevelferdsmessig. Resultatet av en slik undertrykking av dyrenes instinkter og behov medfører dårlig dyrevelferd, og er selve årsaken til de skadene og atferds- avvikene som har vært påvist hos norske pelsdyr, sier daglig leder og veterinær i Dyrebeskyttelsen Norge Åshild Roaldset.

Et landsdekkende engasjement

Pelsdyrsaken har de siste år engasjert stort, men slik har det ikke alltid vært. Så sent som på tidlig 2000-tallet var pelsdyr nærmest en ikke-sak. Dyrevernsorganisasjoner som Dyrebeskyttelsen Norge, Nettverk for Dyrs Frihet, Dyrevernalliansen og NOAH – for dyrs rettigheter, har jobbet iherdig for å sette pelsdyrenes sak på agendaen, men få var på dette tidspunktet klar over de reelle forholdene på norske farmer.
I 2008 ble det sluppet bilder og film som var innhentet av frivillige i Nettverk for Dyrs Frihet og Dyrebeskyttelsen Norge. Bildene viste hardt skadde dyr, dyr med stereo-typisk adferd og helseproblemer. Næringen lovet å rydde opp, men ble igjen i 2010 og 2012 konfrontert med bilder og film som viste de samme forholdene på norske farmer. Motstanden mot norske pelsfarmer vokste, og tiltroen til næringens lovnader om å rydde opp sank for hver avsløring.

Politisk vilje

Gjennom et enormt engasjement blant publikum og påtrykk fra dyrevernsorganisasjonene, har politikerne forstått at pelsdyrsaken er en viktig sak for befolkningen. Venstre la frem et ønske om en styrt avvikling av pelsdyrnæringen, i forbindelse med forhandlingene om regjeringens sammensetning under Jeløya-forhandlingene i januar i fjor. Dette er også bakgrunnen for at lovforslaget ble behandlet 14. juni.
Partiene som stemte for innføringen av forbudet var Venstre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet De Grønne, Høyre, FrP og KrF. Mot forslaget om forbud stemte Senterpartiet og Arbeiderpartiet. For Arbeiderpartiet strider dette mot vedtak fra deres eget landsmøte. Årsaken til at Arbeiderpartiet stemte mot forslaget skal angivelig være at de ikke ønsket å stemme over lovforslaget slik det var lagt frem, da de isteden ønsket ny behandling av kompensasjonsordningen for pelsdyrbøndene.
– Vi er svært takknemlig for at politikerne nå har fattet dette vedtaket. Det er et viktig steg for dyrevelferden i Norge, og for å anerkjenne de bestemmelsene som allerede ligger i lovverket fra tidligere. Vi ønsker å rette en stor takk til Venstre som har husket på pelsdyrene i forhandlingene, og til alle der ute som har engasjert seg og minnet våre folkevalgte om at pelsdyrsaken ikke kan glemmes, sier Roaldset.

Problematisk lang overgangstid

I vedtaket som nå er fattet er det også besluttet en seks år lang overgangstid. I denne perioden vil næringen kunne fortsette sin drift. Når man har sett hvor ille forholdene har vært på farmene i perioden hvor næringen kjempet for å overleve, er vi spesielt bekymret for dyrevelferden i avviklingsperioden.
Avvikling over seks år betyr også at flere individer vil bli født til forhold som allerede er velkjent som problematisk og nå vedtatt forbudt. Dette er bekymringsfullt og Dyrebeskyttelsen Norge vil jobbe for at Mattilsynet må gjennomføre hyppigere tilsyn. Til tross for at dette vil kunne oppleves som krevende for de bøndene som fortsatt er i drift.

Maner til ro

Dyrebeskyttelsen Norge ønsker å mane til at pelsdyrnæringen nå skal få ro til å jobbe med den omstillingen de skal gjennom. Det er ingen tvil om at denne saken har vært en krevende øvelse for alle involverte.
– I debatten har det gått en kule varmt mer enn en gang, og vi håper nå på ro slik at næringen får jobbet med det de bør i tiden frem til forbudet trer i kraft. Vi tror bøndene vil bruke overgangstiden fornuftig og håper at det er politisk vilje til å legge til rette for andre sider av landbruket på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte i fremtiden, sier Åshild Roaldset i Dyrebeskyttelsen Norge.
Kontakt: 
Åshild Roaldset – Mobil: 95 21 20 63 eller pressetelefon: 47 45 88 44
E-post: aashild@dyrebeskyttelsen.no       

Legg igjen et svar