ble lagt til i handlekurven
NyheterUkategorisert

Oversendelsesbrev vedrørende bekymringsmeldinger for uetisk avl av familiedyr

Av 13. februar 2019 februar 26th, 2019 Ingen kommentarer
Ærlig talt pressemelding

Den 7. januar 2019 sendte Dyrebeskyttelsen Norge inn en rekke bekymringsmeldinger til Mattilsynet om uetisk avl av utstillingshunder.

Tekst: Åshild Roaldset, daglig leder Dyrebeskyttelsen Norge.
I bekymringsmeldingene ber Dyrebeskyttelsen Norge Mattilsynet om å fatte vedtak om at enkeltindivider med svært korte snuter skal tas ut av avl, og at disse hundene får nødvendig utredning og behandling hos veterinær for lidelser forårsaket av ekstremavlet kort snute. Dyrebeskyttelsen Norge ber også om at det fattes et vedtak om at oppdretterne av disse individene ikke får fortsette å avle på den måten de avler i dag. Dette gjøres med hjemmel i paragraf 25 i dyrevelferdsloven.

Drastisk tiltak

Avl av ulike hunderaser med mål om et spesifikt utseende, har i årenes løp resultert i mange arvelige sykdommer. I dag har vi om lag 500 arvelige sykdommer hos hund. Noen av disse er relatert til hundens ekstreme utseende, men de fleste er en følge av mange år med innavl. På sikt vil dagens avl gi enda flere arvelige sykdommer og unødvendig lidelse. Dagens raseavl er hverken robust, bærekraftig eller etisk forsvarlig.
Bærebjelken i dagens raseavl på hund er rasehygieneteorier fra mellomkrigstida, og avlsarbeidet er i stor grad styrt av Den internasjonale kennelunionen (FCI). Dyrebeskyttelsen Norge, Den norske veterinærforening og Mattilsynet har i lang tid forsøkt å bedre hundeavlen i Norge gjennom opplysningsarbeid, men dette har tilsynelatende liten effekt. Dyrebeskyttelsen Norge ser det derfor som helt nødvendig å gå mer drastisk til verks for å stoppe unødvendig lidelse i kommende generasjoner med hunder.

Les mer om vår kampanje mot uetisk avl av familiedyr

Forandre for å bevare

Systematisk innavl har ført til at hunder har endret utseende og arvemateriale i løpet av de siste 50-100 årene.  På gamle bilder ser man at de ulike rasene hadde et ganske annet utseende enn det de har i dag.  Det viser seg at ensidig, langvarig raseavl også medfører at hver nye generasjon vil ha mindre variasjon i arvematerialet enn det foreldrene hadde. Liten genetisk variasjon gjør at hundene har fått flere arvelige sykdommer, og at det i tillegg blir vanskelig å få avlet disse bort igjen. Enkelte raser har så liten genetisk variasjon at de kan regnes som utrydningstruet.  Rutinemessig bruk av friske hunder fra andre raser/blandingshunder vil raskt kunne gi helsebringende effekt for disse rasene. En slik strategi er en form for historisk tilbakeføring av rasene som gir mulighet for sunnere utseende og færre arvelige sykdommer.

Ønsker forskrift

Dyrebeskyttelsen Norge ser det som helt nødvendig at vi får på plass varige endringer i måten avlsarbeidet blir utført; der dyrets egenverdi er hovedfokus.
Dyrebeskyttelsen Norge mener at all avl må gjøres i tråd med den vitenskapen som finnes på feltet, og at avl av hund, katt og kanin må reguleres i en forskrift om avl på familiedyr med hjemmel i dyrevelferdsloven paragraf 25. Dyrebeskyttelsen Norge ber om at Mattilsynet starter arbeidet med å utarbeide en slik forskrift for å sikre at fremtidens avl gir sunne og robuste individer.

Legg igjen et svar