Skip to main content
search
0
KronikkNyheter

Ă…pent brev til justisminister Tor Mikkel Wara

Av 21. desember 2018mai 10th, 20232 kommentarer
Laffen ble skutt med hagle_Foto_Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag liten

Dyrekrimgruppen i Ă˜st politidistrikt ble satt pĂ¥ vent grunnet omrokkering av ressurser. Det vil si at vold mot dyr, drap av dyr og alle dyrevelferdssakene mĂ¥tte vike i denne perioden. Dyrebeskyttelsen Norge reagerer kraftig pĂ¥ at dyrene blir nedprioritert og krever raskt svar.

Tekst: Annette Bjørndalen Søreide, kommunikasjonsrĂ¥dgiver Dyrebeskyttelsen Norge. Foto: Dyrebeskyttelsen Norge Nord-Trøndelag.
P rosjekt dyrekrim er et samarbeid mellom Mattilsynet og politiet. Dette for Ă¥ forebygge, avdekke og etterforske brudd pĂ¥ dyrevelferdsloven gjennom bedre samarbeidsmetoder. Hittil har prosjektet blitt utvidet til seks politidistrikter i Norge, men dyrekrimenheten i Ă˜st politidistrikt fĂ¥r ikke utført jobben de skal gjøre i den situasjonen vi befinner oss i for øyeblikket.
NRK meldte i slutten av november at Ă˜st politidistrikt har veldig mange overgrepssaker, og at ressursene fra dyrekrimgruppen ble flyttet over til denne seksjonen. Selv om den ene av to etterforskere nĂ¥ er tilbake ved dyrekrimgruppen, er denne enheten pĂ¥ halv kapasitet inntil alle ressursene blir flyttet tilbake. Justisministeren har i et skriftlig svar til Une Bastholm (MDG) pĂ¥pekt at dette er en rett avgjørelse, for Ă¥ fĂ¥ ned behandlingstiden i saker som omhandler overgrep og vold i nære relasjoner i Norge.
Justisminister Tor Mikkel Wara, visste du at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold i nære relasjoner? Og at ved Ă¥ forebygge, etterforske og straffeforfølge voldssaker mot dyr, kan man potensielt forhindre fremtidig vold, mishandling og overgrep mot mennesker? Det er bare ett av flere momenter i kampen mot vold mot dyr og mennesker.

Vold mot dyr = vold mot mennesker

Gjennom Ă¥renes løp er det blitt godt kjent at det finnes en sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker. Dette betyr at i husholdninger der dyrene mishandles, stĂ¥r mennesker i faresonen og der mennesker mishandles, vil dyrene stĂ¥ i faresonen. I saker hvor ville dyr eller andres dyr er offer, finnes det ofte historikk med voldsbruk i husholdningen til voldsutøveren.
Dyrebeskyttelsen Norge forventer at alle dumping-, mishandlings- og vanskjøtselsaker skal tas pĂ¥ alvor av politiet og myndighetene i Norge. Hvordan kan vi fremme Norge som et foregangsland, nĂ¥r dyrene alltid havner pĂ¥ siste plass, selv med et eget lovverk som skal beskytte dyrene? I svaret til Une Bastholm (MDG) pĂ¥peker du at ressurser fra dyrekrimprosjektet mĂ¥ kunne flyttes til viktigere saker ved behov. I dette tilfellet overgrepssaker.
Vi er alle enige om at behandlingstiden i overgrepssaker mĂ¥ bli kortere og etterforskningsprosessen mĂ¥ bli bedre. Likevel, er det svært alvorlig at ressurser overføres fra en svak gruppe til en annen svak gruppe. Som det stĂ¥r i Lov om dyrevelferd §3: «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de mĂ¥tte ha for mennesker».
Det ironiske med omprioriteringen fra dyrekrimgruppen til overgrepsgruppen, er at man innskrenker muligheten til Ă¥ forebygge fremtidig vold i nære relasjoner.

Tas ikke pĂ¥ alvor

Politikerne slĂ¥r seg pĂ¥ brystet over resultatet av dyrekrimprosjektet i Trøndelag, som har pĂ¥gĂ¥tt siden 2015. Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdeling i Nord-Trøndelag har imidlertid ikke et like godt inntrykk av prosjektet. Politikerne skryter av dyrekrimgruppen i Rogaland. VĂ¥r lokalavdeling pĂ¥ Nord-Jæren sliter med Ă¥ fĂ¥ etterforsket dyrevelferdssaker i sitt distrikt.
Begge vĂ¥re lokalavdelinger i Nord-Trøndelag og i Møre og Romsdal har opplevd flere urovekkende episoder med katter som blir skutt med hagle i løpet av høsten. Alle anmeldelsene har blitt henlagt, uten at det ble foretatt noen form for etterforskningsmessige skritt. Lokalavdelingene har mĂ¥tte se seg nødt til Ă¥ utlyse dusører, i hĂ¥p om at noen som vet noe skal melde seg.

Automatikk i henleggelser

Dyrebeskyttelsen Norges 28 lokalavdelinger er aktive med Ă¥ anmelde dyrevelferdssaker, og de er dyktige til Ă¥ innhente bevis og vitner. Dette viser seg dessverre Ă¥ være fĂ¥fengt i mange tilfeller.
VĂ¥r lokalavdeling i Bergen og Hordaland opplevde en «dumpingsak» utenfor sin egen inngangsdør.
De hadde bĂ¥de video- og skriftlige bevis i tillegg til navn pĂ¥ vedkommende som dumpet dyrene. Selv med konkrete bevis om brudd pĂ¥ dyrevelferdsloven, ble saken henlagt. Det er tragisk for dyrene, respekten for vĂ¥rt arbeid ikke minst for deg som justisminister.
I Sveio gikk ordføreren ut mot politimesteren i distriktet, med krav om at skyteepisodene mĂ¥tte tas pĂ¥ største alvor. Det har tross alt vært flere hendelser hvor gjerningsmenn har beveget seg rundt i et boligfelt med et skarpladd vĂ¥pen og skutt pĂ¥ andres familiedyr. Vi har inntrykket av at politiets oppfatning er at det ikke er alvorlig nok at noen skyter med et vĂ¥pen som har en potensiell skuddrekkevidde pĂ¥ mer enn 100 meter.
I Nord-Trøndelag mĂ¥tte styrelederen ut i media, for at skyteepisodene skulle bli tatt pĂ¥ alvor.
I dette konkrete tilfellet viste det seg at saken aldri kom sĂ¥ langt som til dyrekrimgruppen, før saken ble lagt i den store «henlagt-bunken». Til slutt gikk politimesteren for Trøndelag politidistrikt ut med en innrømmelse om at saken aldri skulle vært henlagt, og har nĂ¥ gjenopptatt saken.

Dyr har egenverdi

Ifølge en nyhetssak pĂ¥ NRK i august i Ă¥r, heter det at kun ni av 577 ferdigutdannede politibetjenter i Ă¥rets kull er i fast jobb. Over halvparten av fjorĂ¥rets kull stĂ¥r ogsĂ¥ fortsatt uten fast stilling.
Med begrensede ressurser, er det klart at politiet mĂ¥ prioritere knallhardt. Men, nĂ¥r det er en sĂ¥ tydelig sammenheng mellom vold mot dyr og vold mot mennesker, burde det være opplagt at det mĂ¥ ressurser til for Ă¥ kunne forebygge fremtidige voldshandlinger overfor bĂ¥de mennesker og dyr.
Det trengs politisk vilje til for Ă¥ fĂ¥ denne kabalen til Ă¥ gĂ¥ opp. Det mĂ¥ bevilges ytterligere ressurser til politiet i Norge, slik at det ikke gĂ¥r lediggang i nyutdannet politi. Og ikke minst, er det pĂ¥ tide at stat, myndighetene og politiet tar pĂ¥ alvor de overgrepene som utføres mot dyr hver dag i dette landet.
Vi har en god dyrevelferdslov i Norge. De som har hjemmel til det, mĂ¥ benytte seg av lovverket for Ă¥ fĂ¥ bukt med vold mot dyr. Husk at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de mĂ¥tte ha for mennesker. Dette er en viktig sak som ikke mĂ¥ nedprioriteres av justisministeren.

2 kommentarer

Legg igjen en kommentar

Hei og takk for at du tar kontakt med Lisaklinikken.

Vi driver en gratis klinikk for dem som ikke har mulighet til Ă¥ benytte andre tilbud. Derfor er vi nødt til Ă¥ stille visse krav:

  • Vi er ikke en klinikk for de som syntes det generelt er dyrt med veterinær, men som kan prioritere det.
  • Vi er ikke en klinikk for de som har forsikring pĂ¥ sitt dyr, eller som har brukt sin forsikringspremie.
  • Vi legger ikke til rette for avl, og tar ikke imot valpekull. StĂ¥r du allikevel i en vanskelig situasjon (tjuvparring el. lign.) ta kontakt for vurdering.
  • Vi tilbyr ikke hd/ad røntgen, med mindre sykdom mistenkes etter konsultasjon.
  • Vi utfører ikke komplisert kirurgi og ortopediske inngrep. Spør om du er usikker.
  • Vi anbefaler Ă¥rlig vaksinering andre steder enn hos oss. Her finnes det allerede rimelige tilbud, med god oppfølging.
  • Vi tilbyr ikke reisevaksiner eller attestering i pass for dyr.
  • Vi tilbyr ikke separat kremering.

Er du usikker pĂ¥ om du oppfyller kriteriene, ønsker vi allikevel at du tar kontakt. Vi er imøtekommende og hyggelige, og ønsker det beste for dyr og mennesker.

Skriv gjerne litt om deg selv og din situasjon og hva henvendelsen gjelder, sĂ¥ vil vi svare deg sĂ¥ fort vi kan.

Mvh,
Lisaklinikken

    [group group-637]

    E-post for timeforespørsel

    [/group]