ble lagt til i handlekurven

Handlekurv

Har ikke bonden det bra, så har heller ikke dyra det bra. Norsk Dyreomsorg er et foretak etablert for å være en støtte til bønder, i alle sider av deres yrkesutøvelse og daglige drift.

Tekst: Eva Hustoft, naturforvalter Dyrebeskyttelsen Norge. Toppbilde: Thomas Hånde. Denne artikkelen har tidligere blitt publisert i Dyrenes Forsvarer 4.2018.

D e aller fleste som driver gård, har intensjoner om å drive godt, og å ha god dyrevelferd. Allikevel husker vi godt vårens mange dyretragedier i grisebesetninger i Rogaland, hvor så mye som 73 prosent av 228 bønder ikke hadde god nok dyrevelferd. Hvordan kan dette skje? Dersom noe uforutsett skjer med bonden, hvem tar da egentlig vare på dyrene?.

Ivaretar bonden og dyrene

Norsk Dyreomsorg er en frivillig ordning for bønder som selv velger å tilknytte seg organisasjonen. Den har fokus på dyrevelferd og beredskap. Forskning viser at bønder, spesielt menn, har høy forekomst av symptomer på depresjon. Bønder som har dyr, har i bunn og grunn aldri fri. Kuene må melkes to ganger om dagen, sauene må ha mat, det må gjøres rent i grisebingen. Det er dermed få muligheter for korte dager, avspasering og fleksitid for en bonde. Bonden har absolutt ikke en «ni til fire» jobb. Det er et tøft yrke, og bonden jobber for det meste alene. Konsekvensene av svekket helse og sykdom kan derfor bli katastrofale.
De fire gründerne bak Norsk Dyreomsorg så at bøndene manglet gode støttespillere, og ville gjøre noe med dette. Deres hovedfokus er god dyrevelferd, mens økonomiske aspekter kommer i annen rekke. Selskapet satser på både service, tjenester og rådgivning innen dyreomsorg.

Dyr på gård. Foto: Pixabay.com

Har bonden det bra, kan man også sikre bedre dyrevelferd. Foto: Pixabay.

En erfaringsbasert idé

Idéen bak selskapet kom fra yrkesrelatert erfaring med dyrehold i landbruket, og den samlede erfaringen og kompetansen de fire gründerne har, er stor. Stein Ivar Skreden, Einar Lyen, Øyvind Holø og Kitty Killi Jevne har alle arbeidet med produksjonsdyr i ulike ledd av produksjonen. Gründerene har solid bakgrunn som landbruksrådgiver, veterinær og fra bondeyrket.
Disse fire bidrar med faglige råd, fungerer som støttespillere i produksjonen, og bistår i kritiske situasjoner. To av gründerne er selv bønder og vet hvordan hverdagen for bonden er, og dette er en stor fordel. «Kravene til dokumentering av gårdsdriften blir stadig flere. Det kan være vanskelig å sette gården inn i et system som oppfyller disse kravene», sier Stein Ivar. Og det er nettopp denne mangelen på systemer som kan bidra til dårlig dyrevelferd, og dyretragedier. Derfor har Norsk Dyreomsorg utarbeidet det de kaller for Gårdsnøkkelen.
Gründerne bak Norsk dyreomsorg. Foto: Anne M. Steine

De fire gründerne bak organisasjonen Norsk Dyreomsorg. Foto: Anne M. Steine.

Gårdsnøkkelen

Det er mange detaljer som må være på plass på en gård for at dyrene skal ha det bra. Bonden er den som kjenner disse detaljene. At det ofte kun er én person som kjenner disse gjør det hele svært sårbart, og dyrevelferden utsettes for en stor risiko når bonden av en eller annen grunn uteblir. Det være seg fysisk eller mentalt. Her så Norsk Dyreomsorg et enormt behov for å finne en trygg måte å yte bistand til bønder som har havnet i en situasjon hvor noen må steppe inn og overta ansvaret for dyrene for en periode.
Gårdsnøkkelen er et dokument som blant annet omhandler alle detaljene som har med dyredriften på gården å gjøre. Dette betyr at dersom bonden ikke kan utføre jobben sin, kan en annen person raskt komme inn og overta for den perioden det trengs – samtidig som dyrevelferden og omsorgen for dyrene blir ivaretatt.
Det er per i dag få tilbud om en slik type akutt beredskap i Norge for bønder og produksjonsdyr. Ved å ha en gardsnøkkel kan bonden, og dermed også dyrene, ha tilgang på beredskap med praktisk erfaring 24/7. Gårdsnøkkelen inneholder også alt om gårdens driftsopplegg og tekniske installasjoner, og kan sies å være oppskriften på hele gårdsenheten. Dette gir bonden vissheten og tryggheten om at driften og dyrene er ivaretatt dersom noe har skjedd med han/hun.
For en bonde som ikke selv kan utføre jobben sin, vil det være svært betryggende å vite at drifta går sin vante gang på gården mens han/hun er borte. For å kunne hindre driftsstopp og økonomisk tap i driftsenheten, er gårdsnøkkelen nettopp det; nøkkelen. Ettersom hver driftsenhet er unik med store forskjeller på dyrehold, driftsopplegg og tekniske installasjoner gir gardsnøkkelen bonden en enorm forsikring om at gården blir ivaretatt uansett.

Forbedre dyrevelferden

At et land som Norge i gjennomsnitt har én dyretragedie i uken, forteller oss at vi har en jobb å gjøre for å bedre sikre livskvaliteten til dyr som står i produksjon her i landet. Norsk Dyreomsorg kaller seg selv en «sparringspartner for å sikre beredskap». Dette betyr blant annet at de kommer på gårdbesøk og skaper et forhold til bøndene som velger å bli medlem. De skal altså ikke fungere som et tilsyn, men ønsker å avdekke eventuelle forbedringspotensial innen dyrevelferd i hver enkelt bestand.
Per i dag er det bonden selv som gjør en egenrevisjon av sitt arbeid med dyrevelferd, og det er svært lite og kun sporadisk kontroll av dette. «Dette systemet er ikke tilfredsstillende for å sikre god dyrevelferd, noe antall dyretragedier forteller oss», sier Stein Ivar.
Ved å besøke bonden og hjelpe til med å få på plass rutiner som gir god og forutsigbar dyrevelferd, håper Norsk Dyreomsorg å kunne forhindre at ting bygger seg opp over tid. Rutiner og gårdsnøkkelen gjør det mulig for dem å kunne bidra praktisk på kort varsel ved uforutsette hendelser.

Et landbruk i stadig endring

Det har vært enorme strukturelle endringer i landbruket de siste tiårene. Bøndene som står midt oppi dette, møter på mange utfordringer. De skal sette seg inn i nye ting og tilpasse driften til nye retningslinjer og instrukser. Enhetene blir færre og større, og det er svært vanskelig å klare seg som bonde i Norge i dag uten å gjøre store og økonomisk krevende investeringer.
Mange opplever at naboer avvikler driften av gården, samtidig som de selv kjemper hardt for å holde sin egen gård i gang. Dette er gårder som har vært i familien i mange generasjoner, og det er ikke vanskelig å forstå at det å befinne seg i en slik situasjon er svært krevende. Endringer i økonomiske rammebetingelser og en høy grad av usikkerhet knyttet til framtiden vil i våre dager være med på å prege en bondes liv. I tillegg har de faktorer som dårlig vær, høyt arbeidspress og økonomiske bekymringer som gjør hverdagen deres utfordrende. Det er ikke vanskelig å forstå at det å stå i dette alene, kan føles svært tungt.
En helseundersøkelse gjort på bønder i Nord-Trøndelag viser at det er behov for forebyggende arbeid innen psykisk helse hos bønder i landbruksnæringen. Helsevesenet bør ta dette på alvor, og utformingen av fremtidig landbrukspolitikk må ta høyde for at bøndene skal ha gode arbeidskår og forutsigbare støtteordninger ved sykdom. Stein Ivar understreker at det finnes mye god dyrevelferd der ute, men at dyretragediene som regel tar fokuset vekk fra mye av det som er bra.

Veien videre

1.september passerte Norsk Dyreomsorg 20 medlemmer. Målet er å passere 50 driftsenheter innen nyttår. Én av utfordringene de har møtt på, er det at noen bønder vegrer seg for å ta kontakt. «Og ofte vil de som vegrer seg mest også være nettopp de som trenger en slik type støtte og tjenester aller mest», forklarer Stein Ivar.
Organisasjonen er her for bøndene, og for å lette litt av børen fra deres skuldre. Rett og slett prøve å gi dem følelsen av at de har noen å samarbeide med, og at de ikke står alene. Har bonden det bra, så har dyra det bra!

Legg igjen et svar