Fra pelsbruker til pelsmotstander

Foto: Marcel Leilienhof
Foto: Marcel Leilienhof
Hundene Frieda og Castro. Foto: Marcel Leilienhof
Hundene Frieda og Castro. Foto: Marcel Leilienhof


Mia Gundersen er en dame med mange jern i ilden. Hun er kjent for sine mange roller på teater, film og tv-serier. Hun er sanger, programleder og politisk engasjert. Hennes nære vennskap til en mishandlet hund gjorde at Mia også har blitt en engasjert dyrevenn.

Jeg møter Mia på et treningsstudio på Frogner like etter hun er ferdig med en time pilates. Et stort smil, en svett panne og snille øyne møter meg. Vi setter oss ned i sofaen og hun tilbyr meg et glass kokosvann. - Jeg har vært aktiv med Dyrebeskyttelsen i Stavanger, og til og med kjørt ut og hentet dyr som trenger hjelp. Dyrs rettigheter har alltid betydd noe for meg, men i det siste har det fått en dypere betydning, sier hun.

Mia forteller om da hun var liten, og om hennes forhold til hunden Bonnie som var en blanding av boxer og dunker. Man ser tydelig at hun lyser opp da hun snakker om Bonnie.

- Nå har vi en bullterrier som heter Frieda. Hun er en fantastisk hund, men det er ikke alltid enkelt å ha med henne å gjøre. Det er ikke alltid lett å ha med ungdom eller barn å gjøre heller, ler Mia. - Men det handler om respekt for hverandres tilværelse. Det er ikke hunden som må forstå våre menneskelige behov, det er vi må forstå hundens behov. Det å ha Frieda og se når hun er glad, har lyst på kos, får spise seg mett når hun er sulten, det er en så stor opplevelse og har vært med å utvikle meg enormt.

Mia og ektemannen Marcel har adoptert de to guttene Daniel (10) og Amente (18) fra Etiopia og Mia forteller ivrig om hvordan deres forhold til dyr har blitt etter at de kom til Norge.

- Jeg har hatt en helt spesiell reise med mine to gutter. I Etiopia hvor de er fra så har de et helt annet syn på hunder, og det er mye frykt. Vår yngste sønn Daniel kom til oss når han var tre år, og var livredd for hunder. Vi lagde en pakke med bilder til han før han kom til oss slik at han skulle bli forberedt. Vi fikk beskjed at vi ikke måtte ha med bilder av hundene våre, men vi visste jo at våre hunder var fantastiske med barn. Når Daniel kom tok vi en uke på feriehuset vårt i Sverige for at han skulle knytte bånd med hundene våre Frida og Castro, og er det noen som har fikk seg noen gode venner så er det Daniel. Nå har vi bare Frieda igjen og de går på tur, sover sammen og det gleder meg så enormt å se for et fint forhold de to har.

Mia forteller videre om eldstesønnen Amente som de fikk gjennom fostertjenesten da han var 15 år. Hun forteller at han var veldig skeptisk til hunder, men at det var viktig å ikke gi opp.

- Han har hatt det litt mer vanskelig, og ikke helt skjønt poenget med å ha en hund. Jeg har sagt til han hele veien at dyrene kommer til å være med å åpne en del av hjertet ditt som du ikke har kjent på før men som kommer til å bli en utrolig viktig del for deg. Så du har bare med å klappe hunden, men kom til meg om du lurer på noe eller er redd for noe. Det å ha et dyr, det gjør noe med deg. Det gjør noe godt med hele vårt hjerte.

Mia og familien tok til seg hunden Castro gjennom Dyrevernsnemnda og Bullterrierforeningen etter at han hadde blitt reddet ut fra hjemmet til en ung narkoman.

- Castro ble mishandlet på det verste. Da han kom til oss var han opprevet på venstre øre og nakke.  Dyrevernsnemda hadde fulgt med i saken en stund, men på grunn av mye lover og regler så tok det litt tid før han ble reddet ut. Hunden ble mye kidnappet på grunn av narkooppgjør. Han var aggressiv på Frieda ved mating, han hadde blitt sultet, og det var mye kaos i livet hans. Han var en veldig urolig hund når han kom til oss og jeg måtte jobbe mye med han. I et helt år satt jeg bare forsiktig ved siden av han, og strøyk han forsiktig. Han hadde blitt sparka så mye at tennene til slutt falt ut, han mistet et øye etterhvert og var helt skeiv i hele kroppen. Etter et år klarte han å bli mer avslappet og vise tillit, og han ble verdens fineste hund. Castro døde i fjor, og ble nærmere 11 år. Å se den fine sarte personligheten i den kroppen, det var flott!

Pelsfri

Mia gikk tidligere med pels, men for noen år siden tok hun avstand fra det i en reportasje på «God Kveld Norge» på TV2 hvor hun rev i stykker en gammel pelskåpe. Det skapte mye oppmerksomhet.

- Det hadde ligget lenge i kortene at jeg tenkte at pelsdyrindustrien var forferdelig og egentlig unødvendig. Det er veldig lett å tenke at hvis man har en pelskåpe så kan man gå med den, selv om man ikke skal kjøpe seg en ny. Jeg hadde en stilig og rocka pelsjakke som mest sannsynligvis kom fra Kina som jeg kjøpte på salg. Dette var nok fra masseproduksjon av pels, hvor man rett og slett går med ren lidelse. Jeg fant ut at jeg like godt kan bare gjøre en «statement» ut av det og si nok er nok. Man kan ikke bare tenke «stakkars dyr», men vi må ta stilling til hvor vi ønsker å stå. Vil vi være med på dette, eller vil vi si at vi kan finne bedre alternativer. For meg gjorde det veldig godt.

Mia snakker ivrig om alle mediesaker som har vært i sommer om dyr som lider og at det er en skam at dyrevelferd ligger under Mattilsynet.

- Alle kan gjøre noe, og det verste du kan gjøre er å fraskrive deg ansvaret for noe fordi du ikke klarer å ta det innover deg. Det handler om ansvar, og små endringer som igjen manifesterer seg. Når du lukker igjen en dør, så åpner det seg fem nye dører. Empati utvikler deg som person. De små endringene er med å utvikle deg. Når du begynner å respektere det som er rundt deg av liv, så får du en bedre holdning og du kan støtte opp om det som er etisk. Spis litt mindre kjøtt, støtt økologisk landbruk og gårder som viser til god dyrevelferd, gjør grep der du kan. Små endringer i hverdagen betyr mye.

Lar barna gjøre sine egne vurderinger

- Vi får ofte invitasjon av dyresirkusene til forestillingene deres. Jeg kjenner personlig at jeg ikke vil være med på det. Sønnen min Daniel synes jo det er veldig gøy, skal jeg da nekte han å dra dit? Det jeg har valgt å gjøre er å fortelle barna mine om baksiden, slik at de kan gjøre sin egen vurdering. Barna skal overta etter hvert, og da er det viktig å opplyse de.

Hvis for eksempel et barn river av beina på en edderkopp, så må man si fra om det. Det handler om å styrke empatien. Jeg velger å fortelle en historie om denne edderkoppen og hvilken smerte den kan ha og den kommer seg ikke hjem til barna sine som venter på mat.  Vi må prøve å få barna til å forstå. Det begynner i det små, og det begynner med holdninger.

Vi må også tenke på alt det gode som skjer og alle endringene til det bedre. Vi må huske å bruke tid på å se på positive saker og filmer om dyr. Jeg så nylig en flott video med en hund og en katt på youtube, og min yngste sønn hadde nettopp sett en actionfilm og etterpå så vi på videoen sammen.  Man kan se at det gleder og inspirerer. Gleder i hverdagen som er oppbyggende. Små historier. Jeg skrev en personlig tekst om hunden min Castro etter hans død som jeg delte på facebook, og jeg fikk veldig mange gode tilbakemeldinger på den. Jeg tror det engasjerer folk. Jeg er bare veldig glad for å få bidra til dette arbeidet for å fremme forståelse for dyr.

Et viktig ansvar

- Når du begynner å utvikle forståelsen for andre enn menneskerasen, så tar det jo ingen ende egentlig. Det er en veldig avstumpet holdning å tro at dyr kun har behov for mat og vann for å trives. Da viser man ingen forståelse for at vi deler denne kloden med andre vesener som har langt flere behov. De som dumper dyr for eksempel, de tenker kanskje at en katt har ni liv og en kanin klarer seg sikkert fint ute. Den løsningen viser vår egosentriske holdning. Vi er jo et nyrikt land, og vi har fått noen dårlige moralske holdninger. Gjennom rikdommen vår dukker det opp egosentrisme og en lettbeint holdning. Samtidig vil jeg si at det polariserer seg. Det er mange grufulle og lite utviklede forhold til dyr, men mange som også tar ansvar. Jeg reagerer noen ganger på hvordan media håndterer slike saker. Folk må få en annen bevissthet. Vi må forandre holdningene til folk, og vi må oppdra hverandre.  Det er vår plikt å si fra hvis vi ser et dyr som ikke har det bra. Så lenge vi blir flere som kan si fra, så må vi ha et apparat bak. Vi må ha et dyrepoliti som kan ta disse sakene på alvor. Frp har vært ute og uttalt seg for dette, men politikerne må vise handlekraft. Hvis denne regjeringen får til dette, så vil de vise at de tar dyrs lidelse på alvor. Det har vært forsket en god del på dette med vold mot dyr og vold mot mennesker og det er veldig knyttet sammen. Hvis et barn ser mishandling av dyr, så gjør det noe med det lille mennesket.

Hun tar en liten pause og ser tankefull ut.

- Jo høyere empati vi mennesker har desto sterkere står vi. Empatien må også inkludere verdens mangfoldige og fabelaktige dyrerike.

Frieda har dessverre gått bort i etterkant av dette intervjuet. - Det var på tide hun fikk slippe for hun hadde fått lymfekreft og hadde lenge hatt vonde ledd. Vi kjørte henne umiddelbart til Sverige hvor hun nå ligger begravd ved siden av Castro. Det var godt å få henne dit, sier Mia.

-

Intervjuet har tidligere vært publisert i "Dyrenes Forsvarer 3 - 2014".