Beskytt hvalene

Nordmenn har mistet appetitten på hvalkjøtt. Tallene fra fangst, produksjon og salg i Norge viser sviktende etterspørsel og en lite lønnsom industri.

I 2010 fastsatte Fiskeri- og kystdepartementet de høyeste hvalfangstkvotene på mange tiår. Likevel har antall fanget hval de siste årene vært langt under kvoten. Færre enn 20 båter deltar i fangsten, og det norske forbruket av hvalkjøtt per person er på rundt 250 g kjøtt. Det tilsvarer én middag per person i året.¹

Lav etterspørsel

Fiskeri- og kystdepartementet setter den årlige kvoten for fangst av vågehval. Denne kvoten er basert på en årlig grunnkvote, pluss eventuell ubrukt kvote fra forrige år.

Forskjellen mellom den fastsatte kvoten og antallet hval som faktisk blir fanget, gjenspeiler det marginale markedet for hvalkjøtt. Størrelsen på kvoten savner økonomisk grunnlag og står ikke i forhold til etterspørselen i dag.

Lav etterspørsel fra forbrukerne og lett tilgjengelige alternativer til hvalkjøtt holder prisene på hvalkjøttet nede, og begrenser salgsvolumet. Dette påvirker i sin tur grossistene og oppkjøperne, og til slutt hvalfangerne selv. Forsøk på å utvide markedet i Norge har ikke lyktes, og i noen av de siste årene har fangsten blitt stanset tidlig for å hindre overforsyning av markedet.

Manglende eksportmuligheter

Det foreligger heller ingen realistiske muligheter til å etablere større eksportmarkeder for hvalprodukter. Dette skyldes dels det internasjonale handelsforbudet mot hvalprodukter, metningen i markedet i hvalfangstlandene (som fortsatt kan handle lovlig seg i mellom)² og forskjellene i standarder for kjøttkvalitet mellom disse landene.³ Disse økonomiske kjensgjerningene gjør norsk hvalfangst økonomisk ustabil.

Dette erkjenner også fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, som i 2009 uttalte at «[utnyttelsesgraden] generelt har ligget på ca. 80 prosent, men har i de siste åra falt til godt under 60 prosent. Årsakene til dette er mange, men det tyder på at næringas forsøk på å etablere et godt nasjonalt marked for kjøttet så langt ikke har ført helt fram.»¹

Finansiert av skattepenger

I rapporten Hav i endring fra 2011 gjennomgås økonomien i norsk hvalfangstindustri. Rapporten bygger på en utredelse fra Eftec, bestilt av Dyrebeskyttelsen Norge, NOAH og WSPA.

Rapporten viser blant annet at hvalfangst videreføres ved direkte eller indirekte statlig finansiering - til tross for at den av myndighetene betegnes som usubsidiert. I praksis betyr dette at skattebetalernes penger benyttes for å avhjelpe minkende marginer og synkende lønnsomhet i næringen.

Den totale støtten er på et nesten like høyt nivå som landingsverdien av kjøttet. Dette innebærer at den samlede innvirkningen på norsk økonomi etter fradrag av kostnadene ved hvalfangsten er negativ.

Flertall mot støtte

Støtteordningen opprettholdes til tross for at befolkningen i Norge er klart imot å støtte hvalfangsten gjennom skatteseddelen.

I en meningsmåling utført i 2010 fremgikk det at kun 19% støtter subsidier, mens 41% er motstandere av en slik finansiering.²

Kilder

1. Tale av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen på åsmøtet til Norges Småkvalfangerlag, publisert på regjeringen.no 07.12.2009; 2. Opinion AS (2010) Holdninger til hvalfangst. Omnibus gjennomført for Dyrebeskyttelsen Norge; 3. Kaschner, K. & Pauly, D. (2004) Competition between marine mammals and fisheries: food for thought. The Humane Society of the United States, Washington, DC.