Beskytt hvalene

Majestetiske hvaler har svømt rundt i havet i ca. 50 millioner år.

Hvalene tilhører Cetacea-familien, og er enten ”bardehvaler” eller ”tannhvaler”; den siste kategorien inkluderer delfiner og niser. Det er 90 arter i Cetacea-familien, inkludert 13 store hvalarter. En av disse, blåhvalen - som kan bli over 30 meter lang – er det største pattedyret som noensinne har levd på jorden.

Nord-Atlanterhavet er hjem for flere hvalarter, inkludert spermhval, blåhval og kritisk truet nordkaper/nord-atlantisk retthval. Langs den norske kysten kan man se knølhval, vågehval og finnhval, samt flere arter av delfiner og niser.

Vågehvalen

I dag er det kun vågehval som er utsatt for norsk hvalfangst.

Denne hvalarten er den vanligste av de store hvalartene i norske farvann, og strekker seg opptil ni meter i lengde og opptil åtte tonn i vekt. Vågehvalen er en bardehval, og lever av å filtrere små fisk og plankton fra vannet gjennom barder som henger ned fra to rader i overkjeven.

Det er fortsatt mye vi ikke vet om vågehvalens biologi og vandring. Det er antatt at vågehval overvintrer fra oktober til mars i varmere strøk, hvor både parring og kalving finner sted. Vågehvalen går drektig i mellom 10 og 11 måneder; kalvene dier henne deretter i 4 – 6 måneder. Hunnhvaler blir kjønnsmodne når de er omtrent 5 år, og får én unge hvert år.¹ Mellom tidlig vår og høst er vågehval i norske farvann på beite.

I likhet med de fleste hvalarter, migrerer vågehvalen, og lever i kalde nordlige farvann gjennom sommeren før den reiser til varmere farvann for parringssesongen i løpet av vinteren. Man tror at hunnene føder ungene så langt sør som Karibien eller Brasil. Ungene er helt avhengige av sine mødre, og blir værende hos dem i rundt seks måneder.

Les om andre trusler for hvalen

Hvalenes atferd

Hvalene er følende, tenkende individer slik som oss mennesker. Mange arter leker, holder sammen i familiegrupper og kommuniserer med hverandre med klikk og lyder. Slike lyder kan være ekstremt høye og høres over store avstander. Det er antatt at lydene både brukes for å kommunisere, identifisere hverandre og lokalisere hvor de befinner seg.

Hval- og delfinartene, slik som vågehval, har alle en stor hjerne. Vi har fortsatt mye igjen å lære om hvordan hvalhjernen fungerer, men forskere har nylig funnet ut at den delen av hjernen som er ansvarlig for høyere funksjoner (som sanseoppfatning og bevissthet) har den samme tykkelsen hos vågehval som hos menneske. Vågehvalen har også flere ”gliaceller” – en type hjerneceller – enn noe annet pattedyr observert til dags dato. Neuroforskere tror at disse cellene kan være involvert i informasjonshåndtering og læring.

Selv om de i blant er enslige, kan vågehval være svært sosiale dyr og har komplekse sosiale strukturer. Vågehvalen er blant annet kjent for sin nysgjerrighet, og nærmer seg ofte båter.

Kilder

1 Havets ressurser og miljø 2008, Havforskningsinstituttet, fisken og havet, særnummer 1-2008